Debatt

Jakten på den niende symfoni | Cato Guhnfeldt

  • Cato Guhnfeldt, journalist og forfatter

Ludwig van Beethoven var døv da han dirigerte sin niende symfoni. Han var så på etterskudd i sin orkesterledelse at han fortsatte å dirigere etter at verket var ferdigspilt. En sangerinne fikk stoppet ham og svingt ham rundt, slik at han fikk se publikums elleville jubel. Foto: TT / NTB Scanpix

Han ble stadig kastet ut pga. sin «musikkstøy» og bodde på over 80 ulike adresser bare i Wien. I år er det 200 år siden Beethoven påbegynte sin niende symfoni, av mange kalt hans største verk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I året 1817 bestilte London Philharmonic Society en helt ny symfoni hos tyskfødte Ludwig van Beethoven, til daglig bosatt i Wien. Trolig i begynnelsen av mai samme år flyttet komponisten ut til landsbyen Heiligenstadt nordvest for hovedstaden.

Her hadde han også bodd tidligere, blant annet da han 6. oktober 1802 på adressen Probusgasse 6 skrev sitt såkalte «Heiligenstadt-testamente», et brev til sine to brødre Carl og Johann. Brevet ble imidlertid aldri sendt og ble først oppdaget blant Beethovens papirer etter hans død. I «testamentet» avslører Beethoven sin fortvilelse over sin begynnende svekkede hørsel, sine tanker rundt selvmord og sin uro over fremtidsmulighetene som komponist.

Cato Guhnfeldt, journalist og forfatter Foto: Privat


Plaget av døvhet og feber

Når Beethoven valgte Heiligenstadt, skyldtes det særlig landsbyens kurbad, anbefalt av hans lege. Komponisten håpet badet kunne bidra til å lindre hørselsproblemene. I tillegg var Beethoven i 1817 mye syk med feber som kom og gikk. I et avlangt toetasjes gårdsbygg i Pfarrplatz 2, eid av slekten Mayer siden 1683, fikk han innerst til venstre for gårdsrommet leie to rom i annen etasje.

Bygget står fortsatt nesten uforandret rundt 20 minutters kjøring nordvest for Wiens sentrum. Her bodde ikke bare Mayer-familien selv, men også landarbeiderne deres som arbeidet på vinmarkene omkring. Det var også fjøsplass for husdyr.

Det var her arbeidet med det som skulle bli niende symfoni syv år senere, ble påbegynt, riktignok i det små. I første omgang ble det med noen skisser. Noen få komposisjoner som kunne ha blitt til egne verk, skulle etter hvert inngå i niende symfoni, deriblant deler av skissene til to separate symfonier.

Som i leilighetene i Wien, ble det høyt pianospill utover både kvelden og natten hos familien Mayer. Beethovens kamp mot døvheten i form av øredøvende anslag på tangentene, var for mange som ville sove en pest og en plage. Det gikk i to måneder, så kom utkastelsen i slutten av juni. Beethoven flyttet til Kahlenberger Strasse 26 i Nussdorf få kvartaler unna. Der ble det heller ikke mange månedene før komponisten igjen flyttet ut – angivelig i oktober 1817.

  • Seks kulturprofiler: Derfor elsker vi Beethoven

9. symfoni blir til

Skissene til det som skulle bli niende symfoni skulle følge Beethoven inn og ut av mange bopeler i Wien de neste årene. Først høsten 1822 skjøt arbeidet med symfonien for alvor fart.

Verket skulle bli første eksempel på bruk av kor i en symfoni skapt av en større komponist, mer presist fire solister og et kor som opptrer mot slutten i symfoniens fjerde sats. Sangteksten ble hentet fra Friedrich Schillers ode «An die Freude» fra 1785, som Beethoven noterte melodiutkast til i skissebøker allerede i 1790-årene. Meloditemaet skulle dukke opp i flere komposisjoner, inkludert to sanger over de neste årene.

Beethoven var i 1822 nærmest helt døv, samtidig som arbeidet med symfoniens tre første satser nå skred fremover: 1. sats preget av frykt og spenning, 2. sats med sin uro og rastløshet, 3. sats fylt av lengsel og håp. Etter hvert måtte ideen om en ren instrumentell 4. sats vike for kordelen med Schillers hyllest til gleden, skjønt Beethoven brukte bare rundt halvparten av dikterens vers.

I dette brevet, skrevet i 1823, klager Beethoven over sykdom og pengemangel. Foto: Handout / X80001

I februar 1824, da han bodde i tredje etasje i Ungargasse 5 sørøst for Wiens sentrum, ble symfonien fullført. Beethoven var nå blitt stadig mer misfornøyd med publikum i Wien, som han følte favoriserte italienske komponister, særlig Gioachino Rossini. Han bestemte derfor at urfremføringen av hans siste verk skulle finne sted i Berlin. Slik skulle det likevel ikke gå.

Da premièrevalget kom hans venner og finansielle støttespillere for øre, startet de en underskriftskampanje blant mange av Wiens ledende musikkelskere og utøvere. Beethoven ble innstendig oppfordret til å velge Wien som premièrested. Han bøyde av. 7. mai 1824 fikk derfor 9. symfoni sin urpremière i Theater am Kärntnertor i Wien.

Dirigerte helt vilt

Over 12 år hadde da gått siden Beethoven sist hadde dirigert på scenen. Nå skulle han riktignok dele dirigentrollen med teaterets kapellmester, Michael Umlauf. På forhånd ga Umlauf alle musikere og sangere beskjed om å ignorere Beethoven ledelse – på grunn av hans døvhet.

En faksimile av Beethovens niende symfoni, nå oppbevart i Berlins nasjonalbibliotek. Foto: FRANKA BRUNS / TT / NTB Scanpix

Orkesteret var det største Beethoven selv noen gang hadde satt sammen. Således måtte teaterets eget orkester suppleres både av et annet orkester, Gesellschaft der Musikfreunde, foruten enda en gruppe med habile amatører. Mange av Wiens elitemusikere deltok. Koret ble ikke som i dag plassert bak orkesteret (dette skjedde første gang i 1864), men mellom orkesteret og publikum. Sopran- og altstemmene skulle fremføres av to unge sangerinner, 18-årige tyske Henriette Sontag, sopran, og 20 år gamle østerriksk-ungarske Caroline Unger, alt. Beethoven hadde personlig rekruttert begge to.

Til tross for bare to fulle generalprøver og en heller haltende premiere for fullsatt sal, ble symfonien en stor suksess. En av fiolinistene skrev siden:
«Beethoven dirigerte stykket selv, det vil si han sto foran talerstolen og gestikulerte vilt. Tidvis steg han opp, andre ganger sank han ned mot gulvet, han beveget seg som om han ville spille alle instrumentene selv og synge for hele koret.»

Hørte ikke applausen

Beethoven slo an takten ved begynnelsen av hver sats og snudde notearkene etter hvert som fremføringen skred frem, men kunne altså ikke høre orkesteret. Da fremføringen var over, fortsatte Beethoven å dirigere, flere takter på etterskudd. Han hadde ikke hørt eller forstått at det hele var over.

Denne statuen av Ludwig van Beethoven står i hans fødeby Bonn. Foto: Martin Meissner / TT / NTB Scanpix

Da kom Caroline Unger ham til unnsetning ved å skritte over scenen, gripe fatt i hans erme og svinge Beethoven rundt slik at han kunne ta imot publikums elleville applaus. Beethoven hørte heller ikke klappsalvene i form av fem stående ovasjoner, men så i det minste folks hender, dessuten hatter og lommetørklær som ble kastet i været av begeistring.

Britene som hadde betalt for symfonien, fikk sin første oppføring i London 25. mars 1825. I 2010 ble Beethovens originale notemanuskript innlemmet i FNs verdensminneprogram, Memory of the World, som det første i sitt slag. I dag er niende symfoni en av verdens mest spilte.

Med Beethovens over 80 adresser bare i og rundt Wien (noe over 60 adresser er registrert på internett), har byen i dag mange «Beethoven-hus» prydet med flagg i rødt og hvitt, fargene fra Wiens våpenskjold, i tillegg til komponistens navn og årstall.

Heiligenstadt, med sine minst tre Beethoven-adresser, er intet unntak. Her finner besøkende også Beethoven-vinflasker og gatenavnet Eroica Gasse – oppkalt etter komponistens 3. symfoni. Siden 1930-årene har gårdsbygget med gårdsplassen til familien Mayer, der Beethoven noen få uker vandret inn og ut på vei til sin toroms leilighet i annen etasje, vært et skjenkested.

Kilder: Beethoven Pasqualatihaus, Wien. Mayer am Pfarrplatz, Heiligenstadt. Heiligenstadt minnesmerker. Hans H. Rowe: Kronen på verket. Wikipedia.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Wien
  2. Døv
  3. Klassisk musikk

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Her er Oslo-Filharmoniens nye stjerneskudd

  2. KULTUR

    Den beste klassiske påskemusikken

  3. KULTUR

    10 lytteopplevelser som kan endre hvordan du oppfatter musikk

  4. DEBATT

    Hungersnøden i Wien | Cato Guhnfeldt

  5. DEBATT

    Tidlig hjemreise etter fødsel betyr at noen risikobarn ikke fanges opp i tide | Ola Didrik Saugstad

  6. DEBATT

    Klassikere er nødvendig for å sikre suksess