Krigsforbrytelsene i Syria må straffes | Joanna Nicholson og Jo Stigen

  • Joanna Nicholson, postdoktor, PluriCourts, Universitetet i Oslo
  • Jo Stigen, professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo
Bilder av sønderbombede sykehus og lemlestede sivile viser at det ikke skilles mellom militære og sivile mål i Syria.

Det er en sterk internasjonal vilje til å stille de skyldige bak grusomhetene i Syria til ansvar, men lite gjøres.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Våpenhvilen i Syria har endt på dramatisk vis. Regjeringsstyrkenes massive bombing av den opprørerkontrollerte delen av byen Aleppo synes å skje med bistand fra russiske fly.

Bilder av sønderbombede sykehus og lemlestede sivile viser at det ikke skilles mellom militære og sivile mål. Krigsforbrytelsene i Syria fordømmes av de fleste stater.

Postdoktor Joanna Nicholson

Følge krigens folkerett

Likevel gjøres det lite for å få stilt de skyldige til ansvar, noe som er nødvendig for å få partene i Syria til å følge krigens folkerett, og for at det syriske samfunn skal kunne heles på lengre sikt.

I et opphetet møte i FNs sikkerhetsråd forrige helg ble diplomatiske vendinger lagt til side, og anklager om krigsforbrytelser ble rettet mot Russland.

Professor Jo Stigen

Krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten er antagelig begått av alle parter i den syriske konflikten. Angrep rettet mot sivile, bruk av kjemiske våpen, tortur og bombing av sykehus og hjelpearbeidere. Listen er lang. Hvordan kan de skyldige holdes ansvarlig?

Den internasjonale straffedomstolen

En nærliggende mulighet synes å være Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Problemet er bare at hverken Syria eller Russland har sluttet seg til ICC.

Dermed kan forbrytelser begått i Syria av syriske eller russiske borgere bare straffeforfølges av ICC hvis FNs sikkerhetsråd henviser situasjonen til domstolen. Det vil neppe skje med Russlands delaktighet i forbrytelsene.

ICC kan likevel straffeforfølge fremmedkrigere i Syria som kommer fra stater som har sluttet seg til ICC. Domstolens hovedanklager har signalisert at hun og hennes stab vil vurdere å undersøke slike saker.

Opprette en såkalt hybrid straffedomstol

En annen mulighet for å holde de skyldige i Syria ansvarlig, inkludert syrere og russere, er å opprette en såkalt hybrid straffedomstol.

Her anvender internasjonale og nasjonale dommere både internasjonal og nasjonal rett. Modellen har vært brukt i Sierra Leone, Øst-Timor og Kambodsja.

Dagens regjering i Syria vil neppe godta en slik løsning, men en ny regjering etter Assads regime kan tenkes å stille seg positiv. Alternativt kan en slik domstol integreres i rettssystemet til et naboland, som Jordan eller Tyrkia.

Gi ansvaret til nasjonale domstoler

En tredje mulighet er å overlate ansvaret til rent nasjonale domstoler. Det mest opplagte alternativet er at syriske domstoler selv tar på seg oppgaven med å straffeforfølge krigsforbrytelser begått i landet. Tanken er fjern i dag, men kan være realistisk etter et regimeskifte.

I mellomtiden tar andre land affære på ulike måter. I Norge etterforsker Kripos personer mistenkt for krigsforbrytelser i Syria etter informasjon fra flyktninger og innvandringsmyndigheter. Asylsøkere blir rutinemessig spurt om de har vært vitne til forbrytelser.

De mest ansvarlige lederne må stilles til ansvar

Antall straffesaker som til slutt kan gjennomføres på slikt mer sporadisk vis, vil likevel bare utgjøre en dråpe i havet. Dessuten er det helt avgjørende at de mest ansvarlige lederne stilles til ansvar, ikke bare krigsforbrytere på lavere nivå.

Det er en sterk internasjonal vilje til å stille de skyldige bak grusomhetene i Syria til ansvar. Folkerettens forbud mot krigsforbrytelser er utvetydige, men de må håndheves. Vi ser ingen enkel løsning for å få det til. Svaret kan ligge i en kombinasjon av forskjellige mekanismer.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Her kan du lese mer om krigen i Syria og bestrebelsene på fred: