Musikk er mer enn en salgsvare | Erik Hillestad

afp000796260.jpg

Knut Schreiner formidler et dekadent, kynisk og utdatert syn på kunst og kunstnere.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Knut Schreiner kommer med en rekke påstander i en kronikk i Aftenposten 19. desember, der han kommenterer artisten Ida Marias fortelling om sitt rusmisbruk og behovet for hjelp til utsatte i musikkbransjen.

Under den talende overskriften «Det er tøft å være død», formidler Schreiner et dekadent, kynisk og utdatert syn på kunst og kunstnere.

Jeg nøyer meg med å kommentere ti av påstandene.

Påstand 1: Målet i musikk og kunst er mer intense sanseopplevelser.

Nei. Det er ikke målet, men ett av midlene. Målet er dypere erkjennelse av liv og eksistens.

Påstand 2: Man kan ikke endre et samfunns myter.

Jo, det kan man, og kunst er et av de viktigste bidragene. Nye mytefortellinger legges oppå de gamle og forandrer oss langsomt. Det er lenge siden vi trodde at kvinnen var det svake kjønn.

Påstand 3: Platebransjen er bare en konservativ og kommersiell bransje som selger ideene når de er blitt tilstrekkelig utbredte.

Det finnes elementer i musikkbransjen som passer til beskrivelsen, men de fleste i bransjen har en entusiastisk tro på at musikk er noe mer enn en salgsvare.

Påstand 4: Gjennom rusen kommer vi nærmere våre autentiske følelser, som er selve målet i det romantiske kunstsynet.

Det dreier seg i så fall om den rusen selve musikken skaper i lytteren. Alkohol— og narkorus er unødvendig dersom musikken og poesien er god.

Påstand 5: Det viktigste for artistene er at de blir sett og hørt – det er derfor de er artister.

Det viktigste for artister er å nå folk med det de står for. Å bli sett og hørt er et middel, ikke et mål.

Påstand 6: Plateselskapets funksjon var å selge Ida Maria som det kunstneriske produktet hun var og benytte seg av oppførsel som styrket henne som merkevare.

Artister ser på seg selv som mennesker, ikke produkter og varer.

Påstand 7: I dag kan Ida Maria lage så bra musikk hun bare vil, men ingen er interessert, bortsett fra hennes nærmeste.

Hvis den neste platen hennes treffer 1000 lyttere dypt i sjelen, så har det større verdi enn at én million gasset seg i oppslagene som fulgte etter hennes opptreden som alkoholisert 24-åring.

Påstand 8: Man har sett fremveksten av entreprenørkunstneren. Folk som Ida Maria var ungdomsopprørets siste ironiske pust.

Å betrakte den blåblå regjeringens retorikk som samtidskunstens kjennetegn, vitner om dårlig kunnskap om kunstfeltet. Kunstnere ser fortsatt på seg selv som kunstnere og har fått entreprenørskaps-ideen presset på seg. Ungdomsopprøret var over for 30 år siden.

Påstand 9: Rusmisbruk gir troverdighet.

Det som gir en kunstner troverdighet er at kunsten har kvalitet og når inn til hjertene.

Påstand 10: Å dø som ung artist er tragisk, men setter stopper for et forfall og styrker den estetiske opplevelsen av deg som det du er – en kunstner og en underholder.

Dette er en nærsynt og foraktfull dom over rockens mestere. Få beklager at Springsteen og Dylan stadig utvider sitt repertoar, selv om de ikke er høyeste mote, og jeg er neppe alene om å ønske meg John Lennons kommentarer til vår samtid.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Fikk du med deg starten på denne debatten?