Debatt

Kort sagt, torsdag 23. september

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Fritt behandlingsvalg. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Virker Fritt behandlingsvalg?

Evalueringsrapporten av Fritt behandlingsvalg (FBV), ledet av professor i helseøkonomi Oddvar Kaarbøe, er nylig offentliggjort. Hovedkonklusjonene er at ordningen:

1. I liten grad har bidratt til å realisere målene om reduserte ventetider og mer effektive sykehus.

2. Har bidratt til økt valgfrihet for noen pasienter, noe som oppleves svært viktig for noen.

Politikere på venstre- og høyresiden bruker rapporten aktivt i det politiske ordskiftet.

Venstresiden hevder ordningen ikke virker. Høyresiden mener pasientene har fått mulighet til å velge.

Har de grunnlag for å konkludere?

Vi mener rapporten lider av essensielle mangler som gjør det svært vanskelig å konkludere. Det er påfallende at de ansvarlige for rapporten ikke har omtalt nettopp det.

Fritt behandlingsvalg ble innført i november 2015 og har ut 2020 inkludert ca. 50.000 pasienter. Rapporten tar kun for seg omtrent 15.000 pasienter fra oppstart og ut 2018. Det tilsvarer 32 prosent av pasientgrunnlaget for perioden frem til 2021. Hvorfor er de to siste årene utelatt? Pasienter med somatiske lidelser, som utgjør over 90 prosent av pasientgrunnlaget, er knapt nevnt.

Når er det rimelig å evaluere en reform? Vi mener det er for tidlig å evaluere Fritt behandlingsvalg. Og dersom man gjør et forsøk, må man få med alt tallmateriale av betydning.

Vår påstand er at FBV innen hjerte-, kar- og magetarmlidelser (som står for hovedandelen av pasientene) har bidratt til kortere ventetid ved offentlige poliklinikker, rask diagnose og oppstart av behandling med konsekvenser for livskvalitet og fremtidig prognose.

46.000 pasienter er utredet for somatiske sykdommer og la beslag på ca. 20 prosent av kostnadene knyttet til ordningen. Det er ikke vektlagt i evalueringen. Dette velter ikke budsjettene ved de offentlige sykehus.

Likevel kan det være verdt å adressere regningen enten til helseforetaksnivå eller en egen FBV-pott som er uavhengig av hvilket sykehus pasienten tilhører.

Det vil også gi incentiv til sykehuset for å overføre utredningsansvaret til FBV-leverandør.

Lars Øivind Krafft Sande, kardiolog, Moloklinikken og Lars Kristian Gullestad, almennlege og daglig leder, Colosseumklinikken medisinske senter

  • Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Sykehus