Debatt

Hvor samlet er Europa?

  • Tarjei Skirbekk
    Idéhistoriker og forfatter av boken «De moderate folkepartienes fall i Europa»
Om Marine Le Pen (bildet) ikke vinner nå, er sannsynligheten stor for at hun vinner i 2027, skriver innleggsforfatteren. Bildet av Le Pen er fra 18. april, mens hun drev valgkamp i Saint-Pierre-en-Auge.

Krig i Ukraina. Et mer aggressivt Russland. Sikkerhetspolitikk på topp. Man skulle tro europeiske velgerne ville flokke til moderate partier. Men det gjør de ikke. Hvorfor?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Nyhetsbrev Få oversikten med Europa-nyhetsbrevet vårt.

På søndag er det andre runde i det franske presidentvalget. Her står valget mellom liberale Emmanuel Macron og nasjonalkonservative Marine Le Pen.

De fleste hadde regnet med at Macron ville vinne lett – ikke minst etter krigen i Ukraina og med Le Pens koblinger til Russlands president Vladimir Putin. Men, nei. Målinger viser at forskjellen mellom de to er skrumpet inn.

Enkelte målinger viser Macron på 51–52 prosent og Le Pen på 48–49 prosent.

Det er altså ikke utenkelig at Europas nest største land får en president fra ytre høyre-partiet Nasjonal Samling.

Sannsynligvis vinner Macron, men det blir knapt. Han må hente mer radikale venstresidevelgere som mener han er de «rikes president», og som holdt seg for nesen og stemte på ham sist. Spørsmålet er om like mange vil gjøre det i år?

Samtidig er Macron også avhengig av valgdeltagelsen. I andre runde i presidentvalget i 2017 deltok 74,5 prosent. Indikasjoner peker mot ca. 71 prosent i år, den laveste siden 1969.

Orban for femte gang

Søndag 3. april var det valg i Ungarn. Sittende statsminister Viktor Orban og hans populistiske og nasjonalkonservative parti Fidesz vant for femte gang – fjerde gang på rad. Partiet gikk frem og fikk om lag 54 prosent.

Før valget var det store forhåpninger om at en samlet opposisjon skulle klare å skifte ut Orban. Men ikke bare tapte opposisjonen. De gikk tilbake hele 14 prosent fra 2018 og endte på 35 prosent.

Fidesz fikk 17 prosent høyere oppslutning enn opposisjonen, som kun vant Budapest og to andre byer. Fidesz vant ikke bare hele det rurale Ungarn, men festet også grep om store deler av de mer urbane delene. I Ungarn er det ikke et sentrum-periferi-skille, men et skille mellom Budapest og resten av landet.

Sammen med det nyfascistiske partiet Vårt hjemland har Fidesz nå to tredjedels flertall i parlamentet. Legger vi til det tradisjonelle ytre høyre-partiet Jobbik, har populister og nasjonalkonservative 76 prosent i parlamentet, eller tre fjerdedels flertall.

Ungarn har ikke støttet Ukraina i krigen, men fremhevet sin «nøytralitet». Det er ikke tilfeldig at Putin gratulerte Orban med valget.

Serbia og Slovenia bekrefter

Litt lenger sør, i Serbia, var det også valg 3. april. Der valgte man både ny president og nytt parlament. Mer enn 58 prosent av stemmene gikk til den sittende presidenten Aleksander Vucic og hans politiske koalisjon Sammen kan vi gjøre alt.

I parlamentsvalget fikk Vucics parti, det populistiske og nasjonalkonservative Serbias progressive parti (SNS), mer enn 48 prosent og dermed flertall.

Kommende søndag er det også valg i Slovenia. Her ser det ut som sittende statsminister Janez Jansa blir gjenvalgt. Jansas parti, Det slovenske demokratiske partiet (SDD), er medlem av det moderate European Peoples Party (EPP), men Jansa er langt fra moderat.

I likhet med mange andre såkalte «moderate partier» i det tidligere Øst-Europa er han populistisk og verdi- og nasjonalkonservativ.

Fellestrekk

Gjennomgående ved alle valgene den siste måneden er at tradisjonelle moderate partier til både høyre og venstre er marginaliserte eller er blitt irrelevante.

Konfliktlinjen liberale/liberalister versus nasjonalkonservative dominerer. Valgene er blitt polariserte og mer enten-eller. Både og-partier, som besto av interne allianser mellom liberale og konservative, sprekker og oppløses.

Enkelte mener det er tendensiøst å si at det politiske Europa endres med sterkere ytre høyre-partier, med mer fragmentering og økt politisk polarisering. Men det er fakta.

Den politiske dynamikken i mange europeiske land heller mot nasjonalkonservative strømninger. For dem som er opptatt av individer og markedsøkonomi og synes mangfold er en berikelse, kan ikke svaret lenger være sterke prinsipper og stø kurs.

Endring – men til det bedre?

I en tid som krever «common ground» og politisk stabilitet, er det et spørsmål om moderate partier er klar for oppgaven? Vel, ut fra målinger og de siste europeiske valgene er svaret på det nei.

De moderate partiene mister oppslutning fordi de hverken har en sammenhengende samfunnsforståelse eller politikk som velgere opplever som relevant. Samfunns- og nasjonsbygging er forlatt. Det sosiale som virkemiddel og mål er lagt igjen.

Noen fremhever at liberale krefter likevel står sterkt. Vel, de står sterkt i hovedsteder og større bysentre. Det er langt fra nok til å vinne valg, noe de da heller ikke gjør i stadig flere land. Samtidig står andre politiske krefter klare. Sultne, og med stor tro på politikk og at «en annen verden er mulig».

Ved valget i 2017 fikk Marine Le Pen 33,9 prosent. På søndag vil hun få nærmere 50 prosent. Slik fransk politikk nå er innrettet, med moderate partier som er smuldret opp og en tredeling mellom ytre venstre, liberale og ytre høyre, vil ikke liberale vinne alle valg fremover.

Om Le Pen ikke vinner nå, er sannsynligheten stor for at hun vinner i 2027.

Kanskje blir Europa politisk samlet, men ikke på en måte mange av oss vil like. Det har liberale og moderate selv lagt til rette for.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Europa
  2. Frankrike
  3. Marine Le Pen
  4. Valg