Vindkraftutbygging handler om mye mer enn kostnadsanslag
Det er ikke kostnadene som er problemet med vindkraftutbygging. Det er motstanden mot å bruke store natur- og landområder.
Seniorforsker Rolf Golombek ved Frischsenteret med flere skriver i en kronikk i Aftenposten 17. mai at «det nå er kostnadseffektivt å satse på sol- og vindkraft i Europa». Kronikkforfatterne konkluderer med at det er landbasert vindkraft, ikke havvind, som bør bygges ut. De tar forbehold om at det må være politisk vilje til å bruke store landområder til utbyggingen.
I strid med samenes rettigheter
Kronikken slutter der den burde startet. Det er ikke kostnadene som er problemet med utbygging av vindkraft i Europa i dag. Det er den legitime motstanden mot å bruke store natur- og landområder til vindkraftutbygging.
I land etter land er den økende vindkraftutbyggingen blitt møtt med protester fra naturvernere, berørte lokalsamfunn og andre arealbruksinteresser. I Tyskland har delstaten Bayern praktisk talt gjort det umulig å bygge mer vindkraft på grunn av strenge naturhensyn og avstandsregler til boligområder.
Det var derfor delstatshovedstadens eget kraftselskap så til Norge for å investere i mer vindkraft. Stadtwerke München har kjøpt seg tungt inn i flere kontroversielle norske vindkraftprosjekter, blant annet på Frøya og Roan.
Konsesjonen til Roan vindkraftverk har Høyesterett senere slått fast at er ugyldig fordi den er i strid med samenes rettigheter.
EU-forslag er ventet å møte motstand
EU-kommisjonen presenterte 18. mai et ambisiøst mål om å øke fornybarandelen i EU til 45 prosent innen 2030, opp fra 22 prosent i 2020. For å nå dette målet la EU-kommisjonen også frem et kontroversielt forslag: Medlemslandene skal hastebehandle søknader om å bygge ut fornybar energi.
Medlemslandene skal utpeke både land- og havområder som er velegnet til utbygging. EU-kommisjonen ser for seg at det kan gis tillatelser til å bygge fornybar energi innen ett år for disse områdene.
Behovet for å bygge ut mer fornybar energi må i mange tilfeller gå foran naturhensyn og lokal motstand. Det slår EU-kommisjonen fast.
Forslaget fra EU-kommisjonen er ventet å møte motstand når det skal behandles av medlemslandene og Europaparlamentet.
Økonomer kan ha nytte av å lære av historien
Det er verdt å minne om hva som skjedde, da Norges vassdrags- og energidirektorat la frem en tilsvarende plan i Norge i april 2019. Nasjonal rammeplan for vindkraft på land pekte ut 13 geografiske områder som var spesielt godt egnet for vindkraftutbygging.
Det ble møtt med massiv motstand fra nesten alle kommuner i de utpekte områdene. Etter en kort tenkepause bestemte Solberg-regjeringen seg for å skrote hele rammeplanen før kommunevalget i 2019.
Både økonomer og politikere kan ha nytte av å lære av historien. Vindkraft på land vil nok være mer lønnsomt enn havvind i tiår fremover fordi naturkostnaden og omkostningene for friluftsliv og lokalsamfunn ikke inngår i regnestykket.
Men fremtiden er på havet. Støre-regjeringen har lansert et ambisiøst mål om å bygge ut havvind tilsvarende nesten hele Norges vannkraftproduksjon innen 2040.
Det vil bli dyrere enn å bygge vindkraft på land. Men fremsynte politikere skjønner at vindkraftutbygging handler om mye mer enn kostnadsanslag.
