Debatt

Vindkraftutbygging handler om mye mer enn kostnadsanslag

  • Lars H. Gulbrandsen
    Lars H. Gulbrandsen
    Forskningsleder, Fridtjof Nansens Institutt
I land etter land er den økende vindkraftutbyggingen blitt møtt med protester fra naturvernere, berørte lokalsamfunn og andre arealbruksinteresser, skriver innleggsforfatteren. Bildet viser Egersund vindpark.

Det er ikke kostnadene som er problemet med vindkraftutbygging. Det er motstanden mot å bruke store natur- og landområder.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Nyhetsbrev Få oversikten med Europa-nyhetsbrevet vårt.

Seniorforsker Rolf Golombek ved Frischsenteret med flere skriver i en kronikk i Aftenposten 17. mai at «det nå er kostnadseffektivt å satse på sol- og vindkraft i Europa». Kronikkforfatterne konkluderer med at det er landbasert vindkraft, ikke havvind, som bør bygges ut. De tar forbehold om at det må være politisk vilje til å bruke store landområder til utbyggingen.

I strid med samenes rettigheter

Kronikken slutter der den burde startet. Det er ikke kostnadene som er problemet med utbygging av vindkraft i Europa i dag. Det er den legitime motstanden mot å bruke store natur- og landområder til vindkraftutbygging.

I land etter land er den økende vindkraftutbyggingen blitt møtt med protester fra naturvernere, berørte lokalsamfunn og andre arealbruksinteresser. I Tyskland har delstaten Bayern praktisk talt gjort det umulig å bygge mer vindkraft på grunn av strenge naturhensyn og avstandsregler til boligområder.

Det var derfor delstatshovedstadens eget kraftselskap så til Norge for å investere i mer vindkraft. Stadtwerke München har kjøpt seg tungt inn i flere kontroversielle norske vindkraftprosjekter, blant annet på Frøya og Roan.

Konsesjonen til Roan vindkraftverk har Høyesterett senere slått fast at er ugyldig fordi den er i strid med samenes rettigheter.

EU-forslag er ventet å møte motstand

EU-kommisjonen presenterte 18. mai et ambisiøst mål om å øke fornybarandelen i EU til 45 prosent innen 2030, opp fra 22 prosent i 2020. For å nå dette målet la EU-kommisjonen også frem et kontroversielt forslag: Medlemslandene skal hastebehandle søknader om å bygge ut fornybar energi.

Medlemslandene skal utpeke både land- og havområder som er velegnet til utbygging. EU-kommisjonen ser for seg at det kan gis tillatelser til å bygge fornybar energi innen ett år for disse områdene.

Behovet for å bygge ut mer fornybar energi må i mange tilfeller gå foran naturhensyn og lokal motstand. Det slår EU-kommisjonen fast.

Forslaget fra EU-kommisjonen er ventet å møte motstand når det skal behandles av medlemslandene og Europaparlamentet.

Økonomer kan ha nytte av å lære av historien

Det er verdt å minne om hva som skjedde, da Norges vassdrags- og energidirektorat la frem en tilsvarende plan i Norge i april 2019. Nasjonal rammeplan for vindkraft på land pekte ut 13 geografiske områder som var spesielt godt egnet for vindkraftutbygging.

Det ble møtt med massiv motstand fra nesten alle kommuner i de utpekte områdene. Etter en kort tenkepause bestemte Solberg-regjeringen seg for å skrote hele rammeplanen før kommunevalget i 2019.

Både økonomer og politikere kan ha nytte av å lære av historien. Vindkraft på land vil nok være mer lønnsomt enn havvind i tiår fremover fordi naturkostnaden og omkostningene for friluftsliv og lokalsamfunn ikke inngår i regnestykket.

Men fremtiden er på havet. Støre-regjeringen har lansert et ambisiøst mål om å bygge ut havvind tilsvarende nesten hele Norges vannkraftproduksjon innen 2040.

Det vil bli dyrere enn å bygge vindkraft på land. Men fremsynte politikere skjønner at vindkraftutbygging handler om mye mer enn kostnadsanslag.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Vindkraft
  2. Fornybar energi
  3. EU
  4. Havvind
  5. Europa