Oslos småhusområder er dyrebare. Nettopp derfor bør de fortettes.
Vi har ikke råd til å la være.
En venn av meg avsluttet nettopp rekkehusjakten sin i Oslo. Han endte i stedet opp på et jorde på Øvre Romerike. Han er ikke alene.
Oslo-familier med større barn flytter til nabokommuner som Lillestrøm, Lørenskog og Nordre Follo.
Forskning viser at drømmen om hus og hage er et viktig flyttemotiv for barnefamiliene. Det er for lengst blitt varslet om at barnefamilienes boligpreferanser er på kollisjonskurs med myndighetenes planlagte vekst.
Det er ikke god politikk. Hverken av hensyn til familiene eller samfunnet.
Fortetting reduserer tap av matjord
Fortetting begrenser byspredning som var etterkrigstidens bil- og forstadsbaserte vekst. Den kompakte byen reduserer klimagassutslipp og energibruk. Det bidrar til å skape grunnlag for velfungerende kollektivtransport, korte avstander og nærhet til tjenester.
Fortetting reduserer også tap av matjord, skog og villmark utenfor storbyen.
Det er også rimeligere å fortette langs eksisterende T-bane og trikk enn å investere i ny, dyr infrastruktur. Bilkøer og lang transportvei koster samfunnet dyrt.
Oslo-byrådet planlegger høyere arealutnyttelse i tidligere industrialiserte fortettingsområder som Økern, Breivoll og Grorud. Samtidig vil de begrense fortettingen i småhusområdene.
Men dersom vi skal tro forskningen, kommer ikke barnefamiliene til å flytte inn i de ekstra boligene i høyden.
Da blir spørsmålet: Er det klokt at barnefamiliene bidrar til byspredning utenfor Oslo, mens myndighetene legger osteklokken over store og sentrale fortettingsklare arealer?
Unødvendig lav arealeffektivitet
Småhusplanen er en geografisk stor plan som dekker cirka 16 prosent av Oslos byggesone. Reguleringsplanen bevarer villatypene, altså det frittliggende bolighuset som har luft på alle sider og avstand til vei.
Det gir unødvendig lav arealeffektivitet. Argumentet om at fortettingspotensialet er lavt i Småhusplanens områder faller derfor på sin egen urimelighet.
I motsetning til nabokommunene som barnefamiliene flytter til, ligger de fleste småhusområdene i sykkelavstand til byens arbeidsplasser og nært skinnegående infrastruktur som trikk og T-bane. Røa er tross alt mer sentralt enn Romerike eller Røyken.
Men hva så med befolkningen i Småhusplanen i dag?
Røa er tross alt mer sentralt enn Romerike eller Røyken
Småhusområdene gir byen vår tidsdybde. Den har en rekke kvaliteter som verdsettes av dens beboere. En fortetting må ikke skje på bulldoserens premisser.
Småhusfortetting kan redusere klimagassutslipp
Jeg kan godt forstå frykten for fortetting blant småhusbefolkningens innbyggere. Fortettingsdebattene har i for stor grad vært fanget i en kunstig dikotomi mellom enten å bevare villatypologien eller rive og erstatte trehus med betongblokker.
En fortetting basert på bevaring av småhuspreget bebyggelse er en spennende oppgave for byens dyktige arkitekter. Inspirasjonen kan hentes fra småhus og stille gater på Vålerenga, Lofotens fiskevær, byens populære hagebyer eller nøysom japansk forstadsarkitektur.
En fortetting må ikke skje på bulldoserens premisser
En stedstilpasset fortetting i småhusskala kan gi flere gode boliger og felles grøntområder. Småhusinnbyggerne vil få bedre kollektivtransport og kortere avstand til tjenester og tilbud. Småhusfortettingen kan redusere klimagassutslipp. Det kan avlaste presset på natur og matjord.
Har vi råd til å la være?
Synspunktene i innlegget står for innleggsforfatterens egen regning.
Vil du delta i Oslo-debatten?
Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.
Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.
