Debatt

Nei, slanking virker ikke!

  • Hilde Østby
    Forfatter av «Mageboka»
  • Trine Tetlie Eik-Nes
    Førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU
TV-slanker Christer Falck (t.v) og Aftenposten-kommentator Joacim Lund fortsetter å opprettholde myten om slankekuren som noe saliggjørende. Det er mildt sagt problematisk, skriver innleggsforfatterne.

Å bli utstilt og gjort til skam bidrar ikke til god psykisk helse.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

TV-slanker Christer Falck tror ikke på forfatter, skribent og tidligere blogger Linnéa Myhre når hun sier at slanking ikke virker. Det gjør heller ikke Aftenposten-kommentator Joacim Lund.

Forstyrret kroppsbilde

Slanking virker ikke! Vi gjentar det gjerne. Forskningen er tydelig. 40 prosent av oss har forsøkt å slanke oss de siste fem årene. Likevel øker befolkningen i vekt, jevnt og trutt. Det gir jo ingen mening, hvis slanking virkelig virker?

Men det gjør den ikke. Hver gang du går ned i vekt, vil kroppen senke metabolismen og forsøke å pakke på seg de tapte kiloene igjen, gjerne med renter. Resultatet er en befolkning av jojo-slankere, som tror at de har feilet hver gang de ikke har «klart en kur».

Den jevne brite har forsøkt å slanke seg 61 ganger idet hun runder 45 år!

27.000 kvinner i Nord-Trøndelag ble spurt om sitt forhold til mat og kropp. Denne undersøkelsen avslørte at svært mange hadde et forstyrret forhold til begge deler uavhengig av hvilken vekt eller alder de var. Den jevne brite har forsøkt å slanke seg 61 ganger idet hun runder 45 år!

Guttene er i ferd med å komme etter med forstyrret kroppsbilde: Gutter ned i barnehagealder ønsker seg store muskler.

Mat er trøst

Den eneste gangen en slankekur virker, er når den fører til en varig livsstilsendring, livet ut. Hvis du skal klare det, må du like livsstilsendringen din så godt at du holder fast i den gjennom tykt og tynt, eller du er en såpass rasjonell person at du hver dag velger det som er lurt for deg.

Men vårt forhold til mat er styrt av så mye annet enn rasjonalitet! Mat er trøst og kjærlighet. Mat døyver sorg og ensomhet og depresjon.

Kjappe slankekurer

En av de største driverne inn i spiseforstyrrelsen overspisingslidelse er ideen om slanking. For å klargjøre: Overspisingslidelse er den hyppigst forekommende spiseforstyrrelsen i verden. Overspisere (som ofte ender opp med sykelig overvekt) er styrt av tanken om å spise sunn mat, og helst minst mulig. Sprekken som kommer, inneholder astronomiske mengder kalorier og påfølgende skam.

Mat døyver sorg og ensomhet og depresjon

Noen av de viktigste driverne inn i overvekt er ikke kunnskapsløshet eller at vi som befolkning er viljesvake. Men den helt unyttige ideen om kjappe slankekurer, som ikke fakturerer inn livet. I tillegg kommer viktige drivere som ensomhet, traumer, søvnmangel. Det har ofte sammenheng med vonde følelser som angst og traumer og stress (som det ikke er manko på i vårt samfunn).

Discovery og TV Norge har hatt premiere på underholdningsserien «16 ukers helvete». Seks norske kjendiser skal gjennom 16 uker med endret trening og kosthold.

Før vi snakker om hvor lurt det er å trene mer og spise mindre og sunnere, bør vi spørre hva som hindrer oss i å gjøre disse lure valgene.

Hvorfor gjør ikke alle det de vet at er lurt?

Underholdning, ikke folkeopplysning

Når Christer Falck og de andre deltagerne fyller TV-skjermen med sin livsstilsendring i «16 ukers helvete», ser vi på det fordi vi synes det er gøy å se kropper forandre seg fra «stygge» og «feite» til «sunne» og «muskuløse». Det er underholdning, ikke folkeopplysning. Sukker, fett og tomme karbohydrater er dårlig for oss. Det vet de fleste allerede. Vi trenger ikke dette TV-programmet for å få vite det.

Vi synes det er gøy å se kropper forandre seg fra «stygge» og «feite» til «sunne» og «muskuløse»

Det de fleste derimot ikke vet, er hvor mye det påvirker oss og dem rundt oss å snakke nedlatende om kropper som ikke er slanke nok.

I et eksperiment gjennomført i Australia ble mødre til 8-10-åringer bedt om å lese et moteblad mens de snakket nedsettende om egen kropp. En kontrollgruppe leste de samme bladene i taushet. Barna i gruppen hvor kroppsforakten var uttalt, viste nærmest umiddelbart tegn til et forstyrret spisemønster.

Fordømmelse og skam

Å være tykk eller å være redd for å bli tykk er knyttet til mye fordømmelse og skam. Et samfunn med mindre redsel for fedme er et bedre samfunn. I tillegg er forskningen på 300.000 mennesker ganske tydelig: Verre for kroppen din enn noe annet er ensomhet.

Skal vi gjøre gode helsevalg og ta vare på kroppen, må vi også ta vare på sjelen, og det å bli utstilt og gjort til skam, bidrar ikke til god psykisk helse. I kommentaren til Joacim Lund er det én uttalelse vi kan stille oss hundre prosent bak: «Noen trøstespiser, andre spiser på sinne eller glede eller som en erstatning for noe helt annet. Serien ville blitt bedre med en psykolog.»

At Lund og Falck fortsetter å opprettholde myten om slankekuren som noe saliggjørende, er mildt sagt problematisk. Og det er feil.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Slanking
  2. Helse
  3. Overvekt
  4. Kosthold
  5. Joacim Lund
  6. Christer Falck