Debatt

Kortinnlegg side 29

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Dyrevelferd. Koronasmitte. Fylkesdemokratiet. Tegnspråk. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fremskritt for dyrevelferden

I Aftenposten 8. februar kunne vi lese at Turid Torbergsen, som eier en cavalier king charles spaniel, mener at hundeavlsdommen fra Oslo tingrett er et tilbakeslag for hundevelferden. Dommen slår fast at det er i strid med dyrevelferdsloven å avle videre på cavalier king charles spaniel og engelsk bulldogg på grunn av hundenes sykdomsbyrde og tette slektskap.

Dagens hundeavl er basert på raserenhet på tross av at helse- og innavlsproblemer har vært kjent i en årrekke. Dyrevelferdsloven gir rettslige rammer for hvilket genmateriale som er lov til å videreføre.

Flere år med informasjonsarbeid som ikke har gitt tilstrekkelige resultater, gjorde at Dyrebeskyttelsen Norge ikke så noen annen løsning enn å ta saken til domstolen. Dommen løser ikke problemet alene, men viser at dagens situasjon er uholdbar.

Heldigvis kan helseproblemer og innavl løses med kryssavl. Vi må da tåle at hundene ser litt annerledes ut. Samtidig kan vi glede oss over at de får mye bedre helse. Dommen kan forhåpentlig bidra til at flere forstår dette.

Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær, Dyresbeskyttelsen Norge

En ny vår for fylkesdemokratiet

Senterpartiet vil styrke det folkevalgte regionale nivået i tillegg til å styrke fylkeskommunene. Gjennom Hurdalsplattformen har regjeringen lagt opp til at flere oppgaver skal kunne overføres, og at økonomisystemet til fylkeskommunene skal gjennomgås.

Samtidig lytter regjeringen til det regionale demokratiet i spørsmålet om geografisk organisering. Det er med på å styrke det regionale demokratiet nå og på lengre sikt.

Erik Magnussen mener i et innlegg 8. februar at det ville vært lurt å bygge videre på Solberg-regjeringens regionreform.

Senterpartiet mener det er uklokt.

Solberg-regjeringens tvangsreform har nemlig ingen legitimitet. Den har ingen forankring i folk eller folkestyret, og motstanden mot reformen har vært – og er – stor.

Å bygge videre på et så elendig fundament som svært få vil ha, er uansvarlig.

Fylkeskommunens rolle som tjenesteleverandør og samfunnsutvikler avhenger av politisk vilje og økonomi, ikke geografisk størrelse.

Fylkeskommunene fikk et løft i budsjettet for i år grunnet ny regjering. Det betyr bedre tjenester, mer asfalt og større kraft som samfunnsutvikler, sammenlignet med Høyres struping av fylkeskommunenes økonomi.

Debatten de siste ukene har vist oss at det er stor entusiasme for at tvangssammenslåtte fylker skal løses opp. Mange ansatte i fylkeskommunene ønsker deling av fylkene, og det er momentum nå for å etablere nye organisasjoner som bygger på det engasjementet og den entusiasmen. Regjeringen vil legge til rette for nettopp det.

En deling av tvangssammenslåtte fylker basert på lokaldemokratiske prosesser vil altså ikke være starten på slutten for fylkesdemokratiet, det vil være starten på en ny vår for fylkeskommunene.

Åslaug Sem-Jacobsen, stortingsrepresentant (Sp)

Koronasmittede bør holde seg hjemme

I Aftenposten 9. februar mener Joacim Lund at folk med koronasmitte snart bør få gå på jobb. På min jobb på sykehus er mange trippelvaksinerte ansatte smittet siden omikron ble dominerende. Av dem får mange symptomer. Kanskje opp mot én av tre blir så utslått at noen dager må tilbringes i sengen eller sofaen.

Jeg synes ikke det er greit at én ansatt som tvinger seg på jobb med smitte, skal sende mange andre ansatte til sengs. Hverken kollegialt eller for arbeidsplassens bemanning.

Det er ikke veldig langt mellom arbeidstagere med sykdom eller behandling som gir dem dårlig vaksineeffekt. De kan risikere alvorlig forløp også av den «snillere» omikronvarianten. Å tvinge seg vitende på dem med sin egen smitte er slemt.

En ikke liten andel er smittsomme selv om det er gått mer enn fire dager. Den nye regelen om redusert isolasjon til fire dager og så på jobb (hvor samvittighetsfulle ansatte vil kunne oppfatte at å komme tilbake senere er skoft), viser ikke tanke på helsevesenet og sårbare pasienter – pasienter som det ikke er greit å smitte med omikron heller, selv om den er snillere mot pusten.

Hallvard Theodor Skullerud, lungelege

Døvekulturen lever

Kommentaren til Frank Rossavik i Aftenposten 4. februar kan ikkje bli ståande som ei sanning. Claudia Durastanti si bok komer heilt i bakgrunnen av Rossavik sine meiningar om døve. Han skildrar si personlege erfaring som ein suksessoppskrift, men tvert imot viser forsking på høyrslehemma at teiknspråk gjer vegen lettare. Dessutan er norsk teiknspråk no jamstilt med norsk i språklova og har fått forhøgd status.

Rossavik hevdar at døvekulturen er utryddingstrua på grunn av betre høyrselsteknologi. Han vil få eit forklaringsproblem om han komer til teiknspråkarenaene.

Dei fleste døve barn får i dag operert inn cochlea implantat (CI) som gjer at dei høyrer betre, men barna er døve når dei tek av CI og høyrselshemma når dei har det på. I mange samanhengar vil ikkje CI fungere godt. Det er vanskeleg å høyre tale i større grupper, på avstand eller i støy. Dette blir kalla å vere sosialt døv. Teiknspråk fjernar disse barrierane.

Mange foreldre vil at barna skal lære både norsk og norsk teiknspråk. Sjølv små barn vekslar mellom språka heilt uproblematisk, som andre fleirspråklege barn.

Diverre skjer det no ei systematisk nedbygging av teiknspråkarenaene for døve og høyrselshemma barn. Staten har kutta kraftig i opplæringstilbodet og i sosiale teiknspråklege fellesskap, og mange foreldre må kjempe for språkrettar til barna sine. Fortset dette, kan Rossavik sit scenario om ein utryddingstruga døvekultur bli ein realitet. Ikkje på grunn av CI, men på grunn av ei systematisk dårleg opplæring av språket.

Vi finn det merkeleg at nedbygginga skjer samtidig som språklova forpliktar staten til å verne om norsk teiknspråk. Hadde Durastanti vakse opp i eit samfunn utan språkskam, ville hennar opprivande historie vore annleis.

Norsk teiknspråk lever altså no i beste velgåande, og vi oppmodar Rossavik til å vitje Døves Kulturdagar 2022 i Stavanger. Han vil bli godt mottatt av ein levande kultur.

Berit Roppen, Annbjørg Horgar, Brita Fladvad Nielsen, på vegne av Tegnspråkbarns utvalg under Norges Døveforbund


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    SPORT
    Publisert:

    Den 49 år gamle rapperen er like godt trent som en fotballproff. Testresultatene er knapt til å tro.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5