Debatt

Hos små barn bør man overveie grundig om antibiotika er nødvendig

  • Christian Magnus Thaulow
    Christian Magnus Thaulow
    Overlege, Haukeland universitetssykehus
Cirka 2 prosent av nyfødte i Norge får antibiotika kort tid etter fødsel ved mistanke om blodforgiftning, men få av disse viser seg å ha en reell infeksjon, skriver overlege Christian Magnus Thaulow.

Bør vi innføre et antibiotikapass med informasjon fra både lege og foreldre?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Barn er sårbare for negative effekter av antibiotika. Derfor bør det rettes særskilt fokus mot fornuftig bruk av antibiotika til barn. Det er hensiktsmessig at både leger, helsemyndigheter og foreldre har kunnskap og engasjement rundt dette.

Feil bruk av antibiotika er en viktig trigger for antibiotikaresistens. Små barn har en umoden og sårbar normalflora av bakterier. Bakteriefloraen har viktige funksjoner i kroppen. Antibiotika kan forstyrre utviklingen av denne floraen.

Forskere har funnet assosiasjoner mellom antibiotikabruk hos barn og risiko for utvikling av flere sykdommer som astma, overvekt, tarmsykdommer og ADHD.

Cirka 2 prosent av nyfødte i Norge får antibiotika kort tid etter fødsel ved mistanke om blodforgiftning, men få av disse viser seg å ha en reell infeksjon.

Det trengs enighet om optimal doseanbefaling

En norsk studie viste at man måtte behandle 60 nyfødte med antibiotika før man fikk én episode med funn av bakterier i blodet.

Det har derfor vært fokus på å redusere bruken: I Stavanger har man klart å mer enn halvere andelen nyfødte som blir eksponert for antibiotika.

Det er imidlertid også viktig at det ikke «går sport» i å avvente behandling til nyfødte barn. Å starte behandling for sent ved en reell infeksjon kan få fatale konsekvenser.

I Stavanger har man klart å mer enn halvere andelen nyfødte som blir eksponert for antibiotika

Et viktig fokus bør derfor være å avslutte behandling etter ett til to døgn hvis infeksjon etter hvert viser seg lite sannsynlig.

Omtrent ett av fire større barn innlagt på sykehus i Norge får antibiotika. Blant disse er det størst usikkerhet rundt terskelen og kriteriene for antibiotikabehandling ved lungebetennelse som ofte er forårsaket av virus, der antibiotika vil ha begrenset effekt.

Det er også observert store forskjeller i hvilke doser av antibiotika som brukes. Det trengs enighet om optimal doseanbefaling og mer forskning på området. Den nye norske legemiddelhåndboken for barn, Koble, er et viktig steg på veien.

I 2019 fikk cirka ett av fem barn i aldersgruppen null til fire år minst én resept med antibiotika. Under covid-19-pandemien sank andelen til én av ti, men er nå tilbake mot 2019-nivå igjen.

Nedgangen skyldtes nok mindre sirkulasjon av bakterier og virus samt høyere terskel for legekonsultasjon.

Vanlig penicillin smaker svært bittert

Det har vært flere gode initiativer fra norske forskere. For eksempel «vent og se-resept» ved enkelte luftveisinfeksjoner og gjennomføring av undervisningsvisitter hos fastleger med tilbakemelding på forskrivning. Dette har sannsynligvis bidratt til en mer fornuftig bruk de siste årene.

Men jeg tror det fortsatt er stort potensial for optimalisert praksis. Hos små barn bør man overveie grundig om antibiotika er nødvendig, og som oftest velge et smalspektret antibiotikum som gir minst uheldige effekter på kroppens normale bakterieflora.

Imidlertid er flere smale antibiotika ikke markedsført som barnevennlig formulering i Norge. I tillegg smaker miksturvarianten av vanlig penicillin svært bittert. Det er derfor forståelig – men uheldig – at alternative velsmakende antibiotika med bredere spektrum blir brukt relativt ofte.

Det er viktig at leger følger retningslinjer og har et reflektert forhold til antibiotikaforskrivninger til de minste barna. Men det er også viktig at allmennheten – ikke minst foreldre – har kunnskap om dette temaet.

Foreldres erfaring med bivirkninger og barnas etterlevelse av behandling er viktig. Kanskje bør vi innføre et antibiotikapass som kan inkludere informasjon fra både forskriver og foreldre?

Til slutt: Vi trenger støtte fra helsemyndighetene og legemiddelindustrien for å skaffe barnevennlig antibiotika med akseptabel smak.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Kommentar: Antibiotikaresistens er pandemien som vil få oss til å drømme om hvor lett koronaen var

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Antibiotika
  2. Antibiotikaresistens
  3. Legemiddelindustrien
  4. Barn