Debatt

Mange elever i videregående forberedes ikke godt nok for høyere utdanning

  • Kristin Vinje
    Direktør, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut)
I snart to år har elever i videregående levd med rødt og gult nivå. Til høsten skal mange av dem starte på en høyskole eller et universitet, skriver Nokut-direktør Kristin Vinje.

Store deler av årets russekull mener de ikke har fått den kunnskapen det er forventet at de skal ha. Det må vi ta på alvor.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I snart to år har elever i videregående levd med rødt og gult nivå, digital undervisning og en generelt uforutsigbar og vanskelig situasjon. De sier selv at dette utvilsomt har gått ut over deres faglige utbytte. Nesten 40.000 personer har signert en underskriftskampanje for å få avlyst eksamen.

Elevorganisasjonen vil det samme. Etter snart tre år med videregående skole mener altså store deler av årets russekull at de ikke har fått den kunnskapen det er forventet at de skal ha.

Det må vi ta på alvor.

Høyere krav

Til høsten skal mange av dem starte på en høyskole eller et universitet. Der blir det stilt høyere krav enn hva det blir på videregående skole. Den overgangen vet vi mange sliter med. I 2018 spurte Nokut studentene om hvordan videregående forbereder dem til høyere utdanning. Det var før pandemien inntraff.

Over 60 prosent svarte at de ikke var tilstrekkelig forberedt på områder som kritisk tenkning, praktisk kunnskap, akademiske skriveferdigheter og tekstforståelse.

Det er ingen grunn til å tro at dette er blitt bedre i løpet av årene med pandemi. Snarere tvert imot.

Høyskolene og universitetene må være bedre forberedt enn noen gang når de til høsten skal innlemme de nye studentene i det akademiske fellesskapet, både faglig og sosialt.

Mange studieprogrammer har gode rutiner for dette. Likevel er det all grunn til å tro at elevene er enda mindre studieforberedt nå enn tidligere.

Tilbud om forkurs

Det er noen tiltak vi vet har god effekt. Kartlegging av studentenes ferdigheter ved studiestart er et slikt tiltak. Da får universitetene og høyskolene en oversikt over nivået studentene ligger på. Studentene får en forståelse av eget kunnskapsnivå, og hva som forventes av dem.

Hvis dette etterfølges av tilbud om forkurs til studentene på de områdene hvor kompetansen ikke er god nok, vil det kunne bidra til at flere studenter kommer opp på et akseptabelt nivå.

Et eksempel på at dette har fungert godt, har vi sett fra kursing i matematikk ved Universitetet i Agder.

Situasjonen er spesielt vanskelig nå. Men denne utfordringen forsvinner ikke når pandemien er over, og skolehverdagen igjen er som før. Vi må derfor benytte denne anledningen til å spørre oss hvorfor det er slik, og hva som kan gjøres for å bedre situasjonen på sikt.

En felles forståelse

En styrking av kontakten mellom de ulike utdanningsnivåene vil være et sted å begynne. Generelt er det for lite samarbeid mellom nivåene både på skole-, skoleeier- og myndighetsnivå.

En mer systematisk kontakt mellom de videregående skolene og universitetene og høyskolen vil gjøre at de får en bedre forståelse av hverandres behov og roller.

Det vil kunne bidra til at flere er bedre forberedt når de starter på en høyere utdanning. Det heter seg jo at du skal ha studiekompetanse når du går på et studieforberedende program på videregående.

Da er det viktig at man har en felles forståelse av hva det betyr.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Høyere utdanning
  2. Student
  3. Universitet