Regjeringskvartalet skal igjen bli et av de viktigste byrommene i Norge
Høyblokken må behandles med verdighet, gis rom og få sin rettmessige plass.
Seks konsulentgrupper utarbeider nå forslag til utforming av vårt fremtidige regjeringskvartal. Det skal bygges mye og høyt, tilsammen 115.000 m² sør for Ring 1 og 62.000 m² nord for Ring 1.
Høyblokken er norsk modernismes fremste ikon og et av våre viktigste symboler fra etterkrigstiden.
Bygningen sto støtt etter terrorangrepet 22. juli 2011 og skal igjen tas i bruk. Nå må konsulentgruppene behandle Høyblokken med verdighet, gi den rom og sin rettmessige plass i regjeringskvartalet.
Men det er også flere viktige kulturminner som skal finne sin plass i det nye regjeringskvartalet.
Anbefaler bevaring
Både før og etter Regjeringens beslutning om å rive Y-blokken, har Y-blokkens skjebne vært gjenstand for omfattende debatt. Riksantikvaren leverte i oktober 2013 vår rapport om kulturminneverdiene i regjeringskvartalet.
Her anbefalte vi bevaring av både Høyblokken og Y-blokken. Dette er selvsagt en anbefaling vi står ved. Samtidig må direktoratet Riksantikvaren forholde seg til Regjeringens avgjørelse.
Arkitekt Erling Viksjø hadde internasjonale referanser til både FN-bygningen i New York og Unescos hovedkvarter i Paris, da han utformet Høyblokken og Y-blokken. I dag er verden mye tettere på oss. Men verdiene som var avgjørende for selve FN-prosjektet, er minst like relevante i dag.
Regjeringen har sagt at Picassos kunst i og utenfor Y-blokken skal bevares. Y-blokkens fondvegg med kunstverket "Fiskerne" bør integreres i det som var dens tiltenkte miljø.
La oss håpe at både kunsten og essensen av det som var og er Y-blokken på en meningsfull måte får bli del av et nytt regjeringskvartal.
Kvartal med tradisjon
Regjeringskvartalet har lang tradisjon som sted for offentlige bygg i statens tjeneste. Den gamle regjeringsbygningen som sto ferdig i 1906, huser i dag Finansdepartementet. Det gamle politihovedkvarteret i Møllergata 19 fra 1866, ble på 1980-tallet innlemmet i regjeringskvartalet. Lindealléen fra Akersgata frem til Høyblokkas hovedinngang er det eneste som står igjen etter det tidligere Empirekvartalet, som huset statlig virksomhet fra 1814 og frem til de ble revet for å vike plass for Høyblokken.
De nye byggene i regjeringskvartalet skal med andre ord føye seg inn i en lang tradisjon, samtidig som de i sitt uttrykk bør peke fremover, slik Høyblokken gjorde på 50-tallet.
I et vellykket byrom fremhever ny og eldre arkitektur hverandre gjensidig. Gode arkitekter og byutviklere mestrer dette samspillet.
Fremtidens kulturminner skal nå bygges i regjeringskvartalet. Her skal vi vise vårt aller beste, når det gjelder god arealutnyttelse, god arkitektur og materialvalg.
Del av byvev
Det nye regjeringskvartalet skal også inngå som en naturlig del av byveven. Skal vi lykkes med dette må vi se på bygningsmiljøer i umiddelbar nærhet til regjeringskvartalet. Historisk viktige bygninger bør få ny bruk. Det ligger stort potensial i Deichmanske bibliotek, for dem som klarer å se mulighetene.
Regjeringskvartalet skal igjen bli et av de viktigste byrommene i Norge.
Riksantikvaren vil fortsette å følge prosessen fremover tett. Det nye regjeringskvartalet skal stå ferdig mellom 2023 og 2025. Arbeidet for å sikre kulturminnene og et godt byrom i regjeringskvartalet er så vidt begynt.
Les også:
