Debatt

Det usynlige barnet

  • Anki Gerhardsen
    Anki Gerhardsen
    Journalist og kritiker
SV vil ha fri abort frem til det øyeblikket det vipper fra foster til baby. Men aldri om de tar ordet «baby» i sin munn, skriver Anki Gerhardsen.

Hvorfor viser aldri mediene bilder i abortdebatten?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«SV vil ha selvbestemt abort til uke 22», melder VG og illustrerer saken med en rad politikerfoto.

«Frykter stygg debatt om abort etter SV-vedtak», skriver NRK og trykker portretter av VG-kommentator Hanne Skartveit og Kjell Inge Ropstad fra Kristelig Folkeparti (KrF).

«La amerikanerne ha abortkampen sin i fred!» oppfordrer Aftenpostens Christina Pletten.

Over teksten er det en symbolmettet tegning av soldater i strid.

Ingen trykker bilder av debattens kjerne.

Etter at Sosialistisk Venstreparti (SV) bestemte seg for en radikal endring av dagens abortlov, har reaksjonene naturlig nok vært sterke. SV vil at kvinnen selv, uten et eneste spørsmål fra noen, skal stå fritt til å avslutte svangerskapet helt frem til fosteret regnes som levedyktig utenfor mors liv.

Ordet «baby»

SV vil ha fri abort frem til det øyeblikket det vipper fra foster til baby. Men aldri om de tar ordet «baby» i sin munn.

Og det gjør heller ikke pressen. Alle journalister som lager saker om abort, vet at det gjelder en rekke uskrevne regler for form og innhold: Ikke skrive «barn». Ikke fokusere for mye på fosterets utviklingsgrad. Og aldri, aldri vise foto.

Av en eller annen grunn føles dette som ladet. Ikke-nøytralt. Kanskje direkte krenkende. Pressen har satt en standard de fleste av oss er stilltiende med på. En fordekt samtale, full av eufemismer og antydninger.

Og nå skal vi altså diskutere et endringsforslag som helt fjerner det rettsvernet et 22 uker gammelt ufødt liv har hatt til nå. Uten å møte dette ufødte livet som fysisk eksistens og individ.

For meg er det akkurat der barbariet begynner. Å nekte å se den andre som menneske.

Hvordan ble det slik?

Vokste frem et tabu

Alle som har levd en stund, husker den kompromissløse kampen presten Børre Knudsen og hans kollega Ludvig Nessa førte mot dagens abortlov. Med små dukker, teaterblod og prestekjoler sto de utenfor abortklinikkene og sang salmer.

Prestene Børre Knudsen og Ludvig Nessa fikk mye medieoppmerksomhet for sine aksjoner mot abort 1987 og 1988. De to prestene ble arrestert da de var i ferd med å gjennomføre en «begravelse» av en kiste på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.

Folk ble naturlig nok rasende. Og hvordan det føltes å stå på innsiden, titte ut gjennom gardinsprekken og være en som har gjort det; det er det direkte smertefullt å leve seg inn i.

Abortstriden den gang var så opprivende, så brutal at den satte merker i hele samfunnet. Og ut av merkene vokste det et tabu som vi aldri senere har greid å håndtere. Nå sier vi bare «vanskelig», «krevende», «ikke et enkelt valg». Resten lar vi ligge. Resten får den som skal gjennom det, oppdage selv.

Forveksler taushet med omsorg

Jeg støtter dagens abortlov fullt og helt. Alle som har tatt abort, eller vært nær noen som har gjort det, vet at noen ganger er dette det eneste mulige, det eneste som er til å holde ut. Av og til også sent i svangerskapet.

Men det er ingen trøst i tausheten og omskrivningene. Alle som har tatt abort, har googlet og googlet og googlet: Når begynner hjertet å slå? Når kommer smertefølelsen? Når er hjernen på plass? Når kan man se om det er gutt eller jente?

Ved uke 22 veier denne lille 450 gram. Hun eller han er nesten 30 centimeter lang. En tynn baby som er i stand til å puste. Som har øyne og ører, nesetipp og negler. Hender som famler og griper. Journalistenes vegring mot å vise det frem forsterker bare den følelsen som presser seg på hos den som kanskje skal ta dette barnet bort: Det er så mye, mye mer enn vi orker å tenke på, og vi vil helst ikke at du nevner det høyt.

Sånn forveksler vi taushet med omsorg. Tabu med hensyn. Som om det blir en eneste millimeter mindre sorg og ensomhet ved å taste frem bildene og fotografiene helt alene.

Og alle som har tatt abort, vet at på sykehuset er det ren og ufordekt virkelighet som gjelder. Mens debatten utenfor går og går.

Medierevisjonen er en fast spalte for mediekritikk. Spaltister er Kjersti Thorbjørnsrud, Jan Arild Snoen og Anki Gerhardsen.


  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Abortdebatten har tatt fyr igjen. Dette er forskjellen på uke 12, 18 og 22.

  2. Kommentator Christina Pletten: La amerikanerne ha abortkampen sin i fred!

  3. Tidligere KrF-topper mener partiet må ta ansvar for den nye abortdebatten

Les mer om

  1. Medierevisjonen
  2. Abort
  3. Mediekritikk
  4. Sosialistisk Venstreparti (SV)