Høyres rungende ja til økt ulikhet
Statsminister Erna Solberg vil gjøre eliten enda rikere og samle mest mulig penger på færrest mulig hender. Det er konsekvensen av den kursen hun nå velger i fordelingspolitikken.
I et intervju i Aftenposten 14. mai forsøker statsminister Erna Solberg nok en gang å bortforklare at regjeringen bidrar til å øke forskjellene i Norge.
Solberg er ikke er «så opptatt av å bekjempe rikdom», sier hun. Det stemmer. Solberg-regjeringen har ført en omvendt omfordelingspolitikk fra dag én ved å gjennomføre en rekke usosiale kutt som rammer dem som har minst.
Kutt i barnetillegget for uføre, kutt i arbeidsavklaringspenger, kutt i brillestøtten til barn, for å nevne noe.
Samtidig gjør Erna Solberg nærmest alt hun kan for at de rike skal kunne bli stadig rikere. Siden 2013 har regjeringen fjernet arveavgiften og kuttet om lag 11 milliarder kroner i formuesskatten.
Erna Solberg forsøker å sminke tallene. Statistikken er nemlig helt tydelig på at inntektsveksten har vært svært skjevfordelt siden 2013. Jo mer man tjener, jo høyere prosentvis inntektsvekst.
Tar man høyde for inntekter eierne holder i selskapene sine, ser man at den rikeste én prosenten av befolkningen mottar om lag 20 prosent av samfunnets inntekter, og at «man må til USA for å finne noe lignende», som SSB-forsker Rolf Aaberge uttalte til NRK 5. mars.
I tillegg har vi store utfordringer i arbeidsmarkedet. Mange sliter med å få fast jobb med hel stilling. Sosial dumping er blitt mer vanlig i flere bransjer. Det blir stadig vanskeligere for unge å kjøpe seg bolig, og Solberg unngår å nevne at det er blitt 31.600 flere fattige barn mens hun har vært statsminister.
Disse trendene henger sammen. Rikdom og fattigdom har en tendens til å speile hverandre. Når vi skal bekjempe fattigdom, må vi derfor også stramme til på toppen av inntekts- og formuesfordelingen. Vi må få forskjellene ned, bekjempe fattigdommen og slutte å kaste penger etter de superrike.
