Debatt

Kort sagt, onsdag 9. desember

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» Koronapandemien. Transpersoner og idrett. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En forløyet historie er på vei inn i skolen

Hjemmefronten gjorde gagns arbeid og sto opp for landet, mot nazisme og okkupantens diktatur med livet som innsats. Det var dødsstraff for motstand og flyktninghjelp, vedtatt rett før jødedeportasjonene.

Hjemmefronten er nå tilgriset av Marte Michelet og Gyldendal i boken Hva visste hjemmefronten?.

Motboken, skrevet av tre faghistorikere, er den mest edruelige og hensynsfulle kritikk av Marte Michelets dømmende bok. Boken dokumenterer at Michelet vil fordømme og slett ikke forstå. Hun vrir, vrenger, utelater og omskriver historien etter eget hode og forgodtbefinnende. Hun jukser med fakta. Det blir det en bestselger av! Hennes bok er i alle hovedanklagepunkter løgnaktig og dypt krenkende. Det er en forløyet historie som nå er på vei inn i skolen.

En journalist som skriver forførende og ikke kan historiefagets krav til forståelse og ærlig lesning av fakta, er altså i ferd med å ødelegge 40.000 aktive Milorg-folks og hundretuseners innsats i og utenfor Hjemmefronten, samt historikerfaget. Ved sitatfusk, kort fortalt.

Hun serverer «fake news» utstyrt med imponerende noteapparat, som ikke holder mål når man går det nærmere etter i sømmene. Boken ble godt mottatt og varmt anbefalt uten grundig gjennomgang av kilder og kontroll - man sjekker ikke i hjel en god historie.

Vi kunne med etterpåklokskapens øyne nok hjulpet mer. Det kan de fleste av oss. Alltid.

Jens Chr. Hauge, Oslo


Det er typisk norsk å vere frisk!

Vi har mykje å vere stolte av og takknemlege for i Norge. Spesielt no. For sjølv med aukande smitte er dødstala få samanlikna med andre land. Kvifor, spør Aslak Nore i Aftenposten 25. november.

Nore meiner svaret ligg forplanta i vår kultur og trekk paralleller til norsk krigshistorie. Han skriv at i motsetning til kynismen han har møtt i «andre land», blir nordmenn lei seg når norske soldatar døyr. Forklaringa heng saman med norsk menneskeverd, meiner Nore.

Det er fint med den norske dugnadsanden og det felles ansvaret. Men handlar låge smittetal om at vårt menneskesyn er unikt? Handlar ikkje dette heller om at vi er privilegerte? Fordi dei fleste av oss kan halde oss for oss sjølv? Fordi dei fleste av oss ikkje treng å ta bussen til jobben? Fordi dei fleste av oss ikkje må dele bupel med fleire generasjonar?
Det er desse sosioøkonomiske årsakene den amerikanske epidemiologen Michael Osterholm, ekspert i Bidens covid-19-utval, viser til som forklaring på kven som blir smitta i USA. I eit intervju med aktivist, Baratunde Thurston i podkasten How to citizen (8. august) ber dessutan Osterholm oss om å hugse at dei som har døyd av korona, ikkje berre er tal, men at: «any one of these numbers, were someone's loved ones.»
Eg er ikkje så glad i veddemål, men for å følge opp Nores kontinentale utfordring: ei flaske vin til den som klarer å måle norsk sorg over eit tapt liv, som djupare enn andres.

Anne Gry Gudmundsdotter, samfunnsgeograf, phd i kulturstudier


Idrettsglede for transpersoner er likestilling

Inkludering av transkjønnede i idrett handler ikke om at «menn i kvinneidrett er juks», som Frode Saugestad skrev i forrige uke. Som eneste i Norge som forsker på dette, må jeg uttale meg om saken.

Feminisme handler om at alle, uavhengig av kjønn, skal ha like muligheter. Man er ikke feminist om man ikke anerkjenner transkvinner som kvinner. Å spå en fremtid hvor menn verden rundt er villige til skifte kjønn kun for å vinne idrett i kvinnekategorien, kan ikke beskrives som noe annet enn en dystopi.
La oss bare gjøre én ting klart: Det er ikke mulig for en mann å skifte juridisk kjønn til kvinne, for så å konkurrere i toppidrett.

IOCs retningslinjer sier at transmenn kan konkurrere i toppidrett straks de har byttet juridisk kjønn, mens transkvinner må senke testosteronnivået sitt til et lavt nivå og holde det slik i minimum 12 måneder før de kan konkurrere i toppidrett.
Selv om Norge har stor aksept for folk som ikke ligner maskuline menn og feminine kvinner, så er kjønnsforståelser i Norge fortsatt i stor grad binære. Hvis vi fortsetter å snakke om mennesker og dømme dem etter kropp, kjønnsuttrykk eller seksualitet, gjør vi ikke noe annet enn å ekskludere dem som ikke passer inn.

Idrett har aldri vært rettferdig. De som er best egnet og som jobber hardest, blir de beste i verden. Noen er så heldige at de har en fysisk fordel. Jeg sier ikke at alle som vil, skal konkurrere i kvinnekategorien, men vi trenger mer kunnskap om hvordan vi kan organisere idrett på en måte som inkluderer alle, uten at det går på bekostning av rettferdighet.

Norges Idrettsforbunds visjon er idrettsglede for alle. Men idrettsglede kan være så mangt. Derfor er vi ikke mål før alle kan oppleve idrettsglede.

Ingrid Kalin Lauritsen, masterstudent i likestilling og mangfold, NTNU

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Andre verdenskrig
  3. Kjønn
  4. Toppidrett
  5. Likestilling
  6. Koronaviruset