Debatt

Folkehelseinstituttet er ikke for eller imot rusreformen. Her er en klargjøring.

  • Anne Line Bretteville-Jensen
  • Jørgen G. Bramness
  • Knut Inge Klepp
    Forskere ved Folkehelseinstituttet
Det har vært hevdet at en avkriminalisering vil bidra til lavere overdosetall. Det er lite som tyder på at dette er en sannsynlig konsekvens, skriver innleggsforfatterne. Bildet er fra det såkalte heroinrøykerommet i Oslo.

Vi opplever at vår høringsuttalelse blir brukt i ulike leirer, men gjenkjenner ofte ikke innholdet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det nærmer seg avgjørelse om rusreformen. Det er blitt kalt den viktigste sosialpolitiske reformen i vårt århundre og debatteres høylytt. Folkehelseinstituttet (FHI) opplever at vår høringsuttalelse blir brukt i ulike «leirer», men gjenkjenner ofte ikke innholdet. Derfor en klargjøring.

Rusreformutvalget vurderte ikke om man skulle gjøre en avkriminalisering, men hvordan en avkriminalisering burde gjennomføres. FHI ga innspill til utformingen og har ikke tatt stilling «for» eller «imot».

FHIs hovedpoenger

Vi ønsket å bidra til en best mulig modell og bedre kunnskapsgrunnlag for beslutningstagere. FHI hadde disse hovedpoengene:

  1. Forslaget om ikke å straffeforfølge og bøtelegge personer med problematisk bruk og besittelse av illegale rusmidler vil antagelig ha en positiv effekt for gruppen. Dette er personer som ofte har lav eller ingen lovlig inntekt, og deres ubetalte bøter har ofte gitt grunnlag for soning. Denne gruppen utgjør imidlertid kun en andel av dem som blir berørt av reformen.
  2. En foreslått rådgivende enhet skiller seg mye fra modeller brukt i Portugal og andre land. Om det ikke følger økte ressurser med reformen, vil kommunene slite med å ivareta de nye oppgavene.
  3. De foreslåtte terskelverdiene virket tilfeldig satt og utgjør et høyt antall rusdoser for ikke-tilvente brukere.
  4. Vi mener sikkerheten på at reformen ikke vil føre til «en nevneverdig økning i bruk» ikke er tilfredsstillende vitenskapelig begrunnet. Studiene det vises til, har store svakheter. Det er derfor ikke er utelukket at reformen, slik den er foreslått, kan føre til en viss økning i bruk.
  5. Det er positivt at utvalget foreslår en evaluering av rusreformen.
  • Anne Line Bretteville-Jensen, seniorforsker, Rusmidler og tobakk, Folkehelseinstituttet

  • Jørgen G. Bramness, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

  • Knut Inge Klepp, områdedirektør, ledelse og stab for psykisk og fysisk helse, Folkehelseinstituttet

Lavere overdosedødsfall? Neppe.

Regjeringens forslag til rusreform er noe endret fra utvalgets innstilling. De viktigste endringene er som følger:

a) Terskelverdiene ble redusert. Det skilles nå mellom mengder som skal være straffefrie og gi påtaleunnlatelse. Antall rusmidler en person kan besitte for å komme inn under ordningen, er satt til maksimalt tre.

b) Regjeringen har gjort det mulig å ilegge et gebyr dersom man ikke møter til en samtale i rådgivende enhet.

I utvalgets innstilling og i den påfølgende debatten har det vært hevdet at en avkriminalisering vil bidra til lavere overdosetall. Det er lite som tyder på at dette er en sannsynlig konsekvens.

En studie av forholdene rundt personer som døde av narkotikautløste dødsfall i perioden 2006–2008 i Oslo viste at 80 prosent hadde vært i kontakt med helsevesenet året før de døde. Foreløpige nyere nasjonal tall viser enda høyere tall. Lite tyder på at forbudet eller trussel om straff hindrer folk i å komme til behandling.

Det er også verdt å merke seg at de fleste skadene fra rusmiddelbruk ikke kommer fra dem som har en ruslidelse som kan behandles. Formuleringen «behandling fremfor straff» blir noe misvisende.

Les også

Regjeringens rusreform: Har du forstått det riktig hvis du nå tror at bruk av narkotika blir lovlig?

Økt bruk blant unge?

Personer med problematisk bruk er bare en liten del av dem som blir berørt av reformen. Mye av debatten har dreid seg om reformen vil gi økt bruk blant unge.

Flere faktorer påvirker om noen prøver og bruker narkotika eller ikke. Det kan være omgivelser (som tilgjengelighet, pris, normer, lover og deres håndheving, vennemiljø og internasjonale trender) og personlige faktorer (som personlighetstrekk, livserfaringer, holdninger og risikovurderinger). Endres noe av dette, endres bruken.

Effekten av en avkriminalisering kan bli mindre om man også setter inn andre tiltak. Regjeringen vil innføre ordninger der brukere må møte for en kommunal enhet. Den opprettholder at bruk og besittelse er ulovlig, og at rusmidler skal beslaglegges. Er tiltakene nok til å motvirke en mulig økning i unges bruk?

Flere mulige tiltak

Avkriminalisering kan gjøres på mange måter. Andre land har innført flere tiltak enn det regjeringen legger opp til.

Portugal skiller eksempelvis mellom rusmiddelavhengige og ikke-avhengige. Avhengige får ikke gebyr eller reaksjoner, men tilbys behandling. Ikke-avhengige får ofte en advarsel første gang. Tas de igjen, kan myndighetene sette inn en lang rekke tiltak:

  • Gebyrer
  • Forbud mot å oppholde seg på bestemte steder
  • Forbud mot å omgås visse personer
  • Forbud mot å forlate landet
  • Plikt til jevnlig oppmøte på angitte steder
  • Yrkesforbud for yrker der rusmiddelbruken kan medføre fare
  • Tap av rett til å besitte våpen
  • Tap av rettigheter til midler fra det offentlige

I tillegg til, eller istedenfor, ulike sanksjoner kan regjeringen påvirke andre faktorer som påvirker bruken av ulovlige rusmidler. Økt forebygging, innsats for å redusere tilgjengelighet, påvirkning av holdninger og bedre individuell oppfølging er noen muligheter. Det finnes alternativer til bøter og oppføring i strafferegisteret.

Actis og Foreningen for human narkotikapolitikk etterlyste tidlig en konstruktiv debatt om rusreformen, med felles mål om best mulig modell. FHI støtter deres oppfordring.

Å redusere det offentlige ordskiftet til et «for» eller «mot» er lite nyttig. Uten en reell debatt om fordeler og ulemper kan vi få en dårligere reform, basert på feil premisser.

Les også

  1. Aftenposten mener: Rusreform på høy tid

  2. Debatt: Takk, Høie, for at du ikke ser på meg som en misbruker

  3. Kommentar: «You had right. I had wrong.»

Les mer om

  1. Narkotikapolitikk
  2. Rus
  3. Folkehelseinstituttet