Debatt

Dagens finansieringsmodell for fastleger fungerer godt. Pengene gir pasienten makt | Torkil Færø

  • Torkil Færø, allmennlege/legevaktlege

Jeg kjenner meg ikke igjen i Anders Danielsen Lie og Kristian Østbys beskrivelser.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fastleger motiveres til å jobbe for fort og ta unødvendige kontroller, sier Anders Danielsen Lie. De styres av «perverse incentiver», sier Kristian Østby.

Jeg har jobbet som frilanslege i 18 år på over 20 legekontorer i 7 fylker over hele landet. Jeg har sett mer enn 100 allmennlegers hverdag på nært hold. Den ligner ikke på beskrivelsen i disse innleggene.

Systemet oppfordrer til å bruke til på pasienten

Som allmennlege jobber jeg stykkprisfinansiert eller «på akkord», som det heter i andre produserende bransjer. Men til forskjell fra møbelarbeidere får jeg ekstra betalt fra folketrygden for å bruke lang tid: Jeg tjener 154 kroner for å ha en konsultasjon på inntil 20 minutter. Etter 20 minutter får jeg 178 kroner ekstra. Og etter 35 minutter nye 178 kroner.

Dette tolker jeg som en oppfordring og et incentiv til å bruke tid på pasientene. Det ser det ut som mange allmennleger gjør, for i siste kvartal var 40 prosent av konsultasjonene med tidstakst, og 10 prosent med mer enn én tidstakst.

Dette tyder på at ordningen fungerer godt, og at legene tar seg ekstra tid til de som trenger det.

Jeg kan altså tjene mer på tre lange konsultasjoner enn på seks korte i samme tidsrom. Ingen kan si at systemet ikke oppfordrer til å bruke tid på pasienten.

Penger stiller makt bak kravet

Å fylle opp timeplanen med unødvendige kontroller vil føre til lang ventetid på timebestilling og misfornøyde pasienter som da vil bytte fastlege. Men det er ikke legenes ve og vel som er den viktigste grunnen til at jeg mener at stykkprisfinansiering er best. Det er pasientens.

Som de fleste leger ønsker jeg å gjøre en god jobb og yte god service til pasienten. Men når pasienten selv betaler føler jeg meg i tillegg nødt til det. Det er en liten, men ikke ubetydelig forskjell.

Maktforholdet mellom pasient og lege er langt mer balansert når pasienten står direkte for betalingen til legen.

Du skal ikke lenger enn til spesialisthelsetjenesten før dette er tydelig. Min erfaring tilsier at dersom pasienten har en problemstilling de ønsker å få utfyllende svar på, vil de ikke få det på sykehuset. Derfor må jeg dessverre ofte anbefale dem heller å finne frem en tusenlapp eller to for å stille mer makt bak kravet om å få svar på spørsmålene sine hos en privat spesialist.

Hva med en smilefjesautomat?

På sykehus der legene får fastlønn er det mindre incentiv til å gjøre en god jobb for pasienten. Om pasienten forlater sykehuset fornøyd eller ikke har ingen innvirkning på deres økonomi.

Om en fastlege gjør en dårlig jobb vil pasientene ta med seg pengene sine til en annen fastlege som gjør jobben sin. Dette trenger ikke en sykehuslege å bekymre seg for.

Der studerer legene diagnose- og prosedyrekoder for å øke inntjeningen. Om sykehusene i stedet hadde latt pasientenes mening påvirke økonomien tror jeg mye ville vært løst. Hva med en enkel smilefjesautomat ved sykehusutgangen som etter sikkerhetskontrollen på Gardermoen?

Noe av grunnen til at fastlegeordningen fungerer så pass bra er at pasientene har makt til å sørge for at legene gjør jobben sin. Jeg tror at sykehusene har mye å lære av dette.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  • Dette intervjuet med fastlege Jørgen Skavlan ble lest og delt av mange: «Nordmenn er blitt som bortskjemte enebarn»
  • Overforbruk av antibiotika resulterer i oppblomstring av resistente bakterier. Overlege gir «udugelige leger og kravstore pasienter» skylden

Les mer om

  1. Sykehus
  2. Økonomi
  3. Helsetjenesten