Debatt

Russisk utenrikspolitikk er alltid en funksjon av russisk innenrikspolitikk | Hans-Wilhelm Steinfeld

  • Hans-Wilhelm Steinfeld, historiker og innehaver av Per Gynt-prisen
Rowes argument er at Norge håndterte strømmen av arbeidsinnvandrere fra Russland til Norge over Storskog i september og oktober 2015 slik at det ikke skapte et nærmere forhold til Russland. Da Russland nektet dem retur etter avvisning i Norge, var det Russland, ikke Norge, som viste uberegnelig nabo-adferd, skriver innleggsforfatteren.

Å anklage utenriksminister Børge Brende for en passiv russlandspolitikk, er mildt sagt paradoksalt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Russlandsforsker Lars Rowe etterlyser nye skritt i Norges forhold til Russland og kritiserer Norge for passivt å forholde seg til vår store nabo i øst.

Da er det lett å si med Peer Gynt: «Om man hamrer eller hamres, like fullt så skal det jamres.»

For nylig bila utenriksministeren en lang strid med Kina. Straks ble politikken kritisert og iført anklager om at Norge la seg flat for brudd på menneskerettighetene i «Mittens rike».

Hans-Wilhelm Steinfeld.

Lars Rowe fra tenketanken «Polhøgda» blant venner, mener den samme utenriksministeren er for passiv i sin politikk overfor Russland. Det er nesten som om den sindige forsker Rowe begår dimensjonsforrykning.

Russland viste uberegnelig adferd

Hans store argument er at Norge håndterte strømmen av arbeidsinnvandrere fra Russland til Norge over Storskog i september og oktober 2015 slik at det ikke skapte et nærmere forhold til Russland.

De 5000 som kom, de fleste afghanere, snakket altfor godt russisk til å ha vært underveis fra Afghanistan til Norge gjennom Russland. De hadde bodd der lenge. Mange hadde multivisum til Russland.

Da Russland nektet dem retur etter avvisning i Norge, var det Russland, ikke Norge, som viste uberegnelig nabo-adferd. Denne årsakssammenhengen virker det som om Rowe overser.

Russerne har lenge snakket om en ny, kald krig. Lars Rowe skriver at russerne selv utløste den nye, kalde krigen ved sin invasjon og anneksjon av Krim. Da brøt Putin Helsingforsdeklarasjonen av 1975, som garanterte etterkrigsgrensene i Europa. I 1992 ba det postkommunistiske Russland om at traktaten også måtte gjøres gjeldende for de indre grenser i den oppløste Sovjetunionen. Verdenssamfunnet gikk med på det.

Selvfølgelig skjer en utvikling

Å anklage utenriksminister Børge Brende for en passiv russlandspolitikk, er mildt sagt paradoksalt. Jeg dekket utenriksminister Knut Frydenlunds besøk i Moskva like før jul i 1981. Da hadde det gått 14 år siden et norsk utenriksministerbesøk i Moskva. Dét var kald krig!

Men det er kaldt i dag, også. Norges ambassadør i Moskva, Leidulv Atle Namtvedt, får nesten ikke vite skonummeret til sine samtalepartnere i russisk UD, om han skulle spørre. Han har ingen politiske samtalepartnere, og det er russerne som har valgt det slik.

Likevel skjer det selvfølgelig en utvikling når det gjelder Russland. I fjor høst viste et stort møte i Norsk-russisk handelskammer dette.

«The grand, old man» i russiske fiskerier heter Vjatsjeslav Zilànov. Hans foredrag røpet at Russland nå må erstatte 20 prosent av fiskeflåten med nye fartøy. Norske verft blir trolig foretrukket på utstyrssiden. Ett av verftene er Fiskerstrand.

Sanksjonene mot Russland

Det er å håpe at fredsprosessen i Ukraina ved Minsk II-avtalen får sterkere, russisk støtte. Det må på plass før sanksjonene droppes mot Russland. Men det er også mulig at USAs neste president vil arbeide for å oppheve sanksjonene mot Russland før det blir fred. Trump ble Putins trumf, virker det som.

Mange tror realpolitikken snart vil erstatte idealpolitikken på øst-vest-aksen. Den primære støtte, som Putin innkasserer i Vest-Europa, vil for mange liberalere være enda mer kontroversiell enn Donald Trump. 20. januar er han USAs president. Men som småstat bør ikke Norge legge i vei på egen hånd overfor Russland når det gjelder sanksjonene som USA og EU innførte for to år siden.

Etter 20 års botid i Moskva gjennom 40 år og fire perioder på post i den russiske hovedstaden for NRK, tør jeg også mene at russerne aldri respekterer dem som bare logrer med halen. Halelogring eller appeasement-politikk har Putin kunnet observere mye av i vest etter konflikten som Russland startet med Ukraina.

Under det årvisse Putin-arrangementet «Dialog mellom sivilisasjoner» har Kremls propaganda-baroner påstått i ti år at Vest-Europa går i selvlikvidasjon fordi toleransen for innvandring og homoseksuelle er for stor her. Putin kan endres med en verdikamp, godt hjulpet av et ganske så skralt styringsresultat hjemme. Så husk, at russisk utenrikspolitikk alltid er en funksjon av russisk innenrikspolitikk.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Utenrikspolitikk
  2. Russland
  3. Børge Brende