Professorer skjuler forskningsproblemer om klima | Carl I. Hagen
Klimafølsomheten som FNs klimapanel fremfører, hviler på antatte feedbackmekanismer som er uverifiserte og spekulative.
Professorene Tallaksen, Lacasce, Stordal og Etzelmüeller samt Stenseth angriper meg den 16. januar i propagandapregede innlegg der det klimafaglige uteblir. Det finnes ulike syn på graden av naturlig klimavariasjon og effekten av CO₂-utslipp. En overveldende empirisk klimarealitet støtter skeptikernes syn, mens professorene støtter seg på klimamodeller som feiler.
Professor R. Lindzen ved Massachusetts Institute of Technology sier at en dobling av CO₂ vanligvis er antatt å lede til en oppvarming på ca. en grad. Dette gir ingen grunn til bekymring. Klimafølsomheten som FNs klimapanel (IPCC) fremfører, hviler på antatte feedbackmekanismer som er uverifiserte og spekulative. Lindzen var hovedforfatter i kapittelet «Fysiske klimaprosesser og feedback» i Klimapanelets tredje hovedrapport og har publisert 200 vitenskapelige artikler.
I synteserapporten fra 2014 sier FNs klimapanel: «For perioden fra 1998 til 2012, viser 111 av 114 tilgjengelige modellsimuleringer av klimaet en oppvarmingstrend som er større enn observasjonene».
Vitenskapelig slurv
I 2009 ble flere tusen e-poster og dokumenter lekket fra et forskningssenter. Dette kalles «Climategate». En håndfull ledende klimaforskere ble beskyldt for å ha pyntet på data og presset tidsskriftredaktører til ikke å ta inn kritisk forskning.
Journalisten Fred Pierce skriver i boken The Climate Files: «Beviset for at vitenskapsfolk kutter hjørner, nedtoner usikkerhet i sine beregninger og deretter dekker sine spor gjennom hemmelighold av data og undertrykker dissens, viser et systematisk problem med vitenskapelig slurv».
Forskertabbe
Nyere tids største forskertabbe er klimaforskeren Mike Manns berømte «hockeykøllekurve» som eliminerte middelalderens varmepause og den lille istiden. Kurven dominerte Klimapanelets tredje hovedrapport og forble i et tiår et ikon og det fremste symbolet på farlig menneskeskapt klimaendring.
R. McKitrick og S. McIntyre skriver at Manns arbeid var feilaktig. Professor McKitrick skriver «IPCC tillot at en dypt feilaktig studie fikk dominere den tredje hovedrapporten» og «Det er tvingende nødvendig å sørge for at fremtidige rapporter sikres mot faglig slagside».
Politikk, ikke forskning
Donna Laframboise, en gravejournalist som har studert FNs klimapanel, undersøkte blant annet hovedrapporten fra 2007, der 30 prosent av referansene ikke var fagfellevurdert, noe Klimapanelet hevder er et krav.
Laframboise forteller hvordan sammendraget for beslutningstagere fremforhandles i en plenumsprosess med delegater fra over 100 land, med et mindre antall forskere og et stort antall politikere og byråkrater.
Slik blir sammendraget spisset og avviker fra de underliggende rapportene. Etter at sammendraget er politisk forhandlet, endres den underliggende dokumentasjon så den stemmer overens med SPM. Dette bekreftes av R. Pachauri i et intervju i 2007. Dette er politikk og etter min mening uforenlig med forskning.
«Ikke kvalifisert»
Laframboise formidler også svar fra en undersøkelse blant IPCCs forfattere. Eksempler er «Noen av hovedforfatterne er ikke kvalifisert til å være hovedforfattere» og «Halvparten av forfatterne er med for å representere ulike deler av verden».
Nongovernmental International Panel on Climate Change, NIPCC, har publisert flere vitenskapelige rapporter, 2500 sider i alt og med flere tusen referanser. NIPCC støttes ikke av de lokale professorer, men derimot av en lang rekke verdensledende klimaforskere.
Her kan du lese flere artikler om klima og klimadebatten:
Frp-representant mener mediene driver forfølgelse
Skjebnetid for klodens klima
Nytt klima tar de svakeste først
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
