Debatt

Kort sagt, onsdag 14. juli

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Tredje boligsektor, Nav og hjertemedisin. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En tredje boligsektor holder ikke

Ole Pedersen i Tøyen boligbyggelag skriver at å satse på en tredje boligsektor er en bedre løsning for å skaffe tilgjengelige og gode boliger enn å bygge flere boliger for å møte boligkrisen. Det er i beste fall en ønskedrøm. Økt boligtilbud vil gi lavere priser enn ellers.

Tross interessante pilotprosjekter, som på Tøyen, er utfordringene for en tredje boligsektor mange. Ideen kan ligne mer på et ønske eller tro enn en konkret løsning. Fokuset kan også svekke innsatsen for boligregulering.

Hittil i år har Oslo regulert alarmerende få nye boliger: 205 boligenheter. Samtidig skal 1400 nye boliger selges. Slik tømmes Oslos boligreserve med fare for nytt prispress.

Noen aktører, for eksempel kommunen, skal også finansiere og effektivt gjennomføre utvikling av gode boliger til under markedspris. Er det økonomisk vilje til å gjennomføre en tredje boligsektor slik at det reelt hjelper flere enn en håndfull boligsøkende?

Pedersen tror ikke økt boligbygging demper prisene. Han skriver: «Så lenge markedet har tro på at boligprisene vil fortsette å stige, vil markedet fortsette å plassere overskytende kapital i bolig.»

Her treffer Pedersen spikeren på hodet! Og det er akkurat derfor det haster med å legge til rette for så mange nye boliger at hverken investorer eller folk flest spekulerer i økte priser fremover.

Som i andre markeder har økt tilbud stor betydning også for boligprisene. Slik er det også når de norske jordbærene er flest og best – da er de også på sitt billigste!

Kjell Kvarekvål, direktør i Kommunikasjon og Samfunnskontakt


Forenkling og digitalisering er ikke alltid løsningen

Det er ikke nok å forenkle språket, prosessene eller digitalisere Nav så lenge det mangler forståelse for kompleksiteten i mye av arbeidet som utføres.

Nav har satset mye på digitalisering. Alderspensjon og foreldrepenger er eksempler på stønader som har gitt mer effektiv forvaltning. Men dette er ikke nødvendigvis overførbart til andre områder.

Nav har store utfordringer knyttet til de arbeidsrettede ytelsene som sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Disse ytelsene dominerer også klagesakene som fikk kritikk av Riksrevisjonen i deres ferske rapport.

Krav om effektivitet har ført til spesialisering og fragmentering av arbeidsprosesser. Individuelle vurderinger er vanskelig når saksbehandlingen flyttes bort fra søkerne og veilederne. Til tross for flere datasystemer og mer digital oppfølging blir det ikke mer tid til tettere oppfølging.

Veiledning og oppfølging er kjernen i å lykkes med gode brukeropplevelser. Det tar tid å bygge en tillitsbasert relasjon som er nødvendig for å forstå den enkeltes behov.

De arbeidsrettede ytelsene kan ikke sammenlignes med skatteberegning. Disse har både en ytelses- og oppfølgingsdimensjon. Sammensatte saker krever folk som kan samarbeide for å finne gode løsninger.

Derfor er det viktig å forstå hva som kan og bør forenkles og digitaliseres, og hva som krever en annen tilnærming.

Siv M. Sangolt, leder i Akademikerne Nav


Pasienter trenger nye medisiner

Over flere dager har Aftenposten omtalt en ny hjertemedisin, Vyndaqel, som ennå ikke er blitt tatt i bruk i Norge. Dette skjer til tross for at behandlingen har vært godkjent i lang tid, og at leverandøren har tilbudt betydelige prisrabatter til det norske helsevesenet.

I dag kommer nye og innovative behandlinger ofte til mindre pasientgrupper. Der kan data for effekt være mer usikre, og noen ganger kan det være vanskeligere å vurdere hvor mange pasienter som trenger medisinen. Økt usikkerhet kan løses ved å inngå mer innovative innkjøpsavtaler. De kan bedre fordele risikoen mellom sykehusene og leverandørene.

Slike innovative avtaler blir gjerne omtalt positivt i teorien av beslutningstagere i helsevesenet. I praksis ser vi derimot liten vilje til å forhandle om denne typen avtaler. Resultatet er at forhandlinger strander på uenighet om pris, og at forhandlinger i mange tilfeller trekker ut i flere år uten en løsning. I mellomtiden sitter alvorlig syke pasienter i Norge uten god behandling.

I Norge har vi fire legemiddelpolitiske mål. Ifølge Stortinget skal de vektlegges likt:

  1. Kvaliteten ved behandling med legemidler skal være god.
  2. Pasienter skal ha likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler.
  3. Det skal tilrettelegges for forskning, innovasjon og næringsutvikling.
  4. Legemidler skal også ha lavest mulig pris.

I praksis trumfer ønsket om lavest mulig pris de andre målsettingene. Flere saker viser dette tydelig.

Regjeringen har i flere meldinger tydelig uttalt at innovasjon på legemiddelområdet skal verdsettes, og at dagens finansieringssystem skal videreutvikles slik at pasienter får tilgang til de nyeste legemidlene. Det er vi glad for. Saker som Vyndaqel viser dessverre at vi fortsatt har en vei å gå.

Karita Bekkemellem, direktør i Legemiddelindustrien


Les mer om

  1. Kort sagt