Debatt

Mødre må få si nei til amming uten å føle skyld

  • Ingjerd Hvatum
Mødre som flaskemater sitt barn bør få likelydende rett til «flaskematefri» som mødre som ammer sitt barn etter endt barselpermisjon. Et måltid er mer enn mat, det er også et relasjonelt møte mellom omsorgsgiver og barn, skriver artikkelforfatteren.

For å anerkjenne en demokratisering av helsetjenesten, bør man la dem som ønsker det gi morsmelkerstatning uten å få skyldfølelse.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten belyser et aktuelt tema i artikkelen om amming 15. november. Flere mødre forteller om sine ulike erfaringer og ulike beslutninger om å amme eller gi flaske til sitt barn.

Ingjerd Hvatum.

Det er en naturlig konsekvens at det gjøres ulikt fordi mødre og barn er forskjellige. Det er også utgangspunktet for oss helsesøstre som skal veilede.

Skal ta hensyn til den enkeltes ønsker

Det har skjedd en demokratisering i helsetjenesten. Der hvor det tidligere ble tatt en paternalistisk beslutning på vegne av pasienten, tas det nå beslutninger i samråd med pasienten. Dette er i tråd med kravet om å jobbe kunnskapsbasert.

Det er derfor positivt at brukermedvirkning er satt i fokus for å ta hensyn til den enkeltes behov og ønsker og dermed anerkjenne ulikheter. Slik vil det også være når det gjelder amming.

Når Gro Nylander kommer med skremselspropaganda for å fremme amming, er det nok basert på et ønske om å ville det beste på vegne av andre.

Hun har i flere sammenhenger uttrykt «tilgi oss, for vi vet hva vi gjør». Men hvordan en person kan påberope seg sannheten, er underlig, og noen vil kalle dette et fundamentalistisk verdisyn.

Et slikt syn er snevert og uetisk.

Per Fuggli uttrykker så klokt i sin bok Helse på norsk – slik folk ser det : «Vi må anerkjenne den enkelte som rett byggmester til egen helse». Det er ikke en ekspert som skal overprøve den enkeltes helse.

Seriøse forskere skal være ærbødige når det gjelder hva som skal betraktes som sant. Kunnskap er ikke statisk, men i en utvikling.

Derfor bør man være særdeles ydmyk når man hevder å eie sannheten. Vi har i dag kunnskap om at det er flere årsaker til helse. Det er ikke én faktor alene som gir svaret. Balanse og helhet i menneskers liv har betydning.

Les også:

Les også

«Helt greit å la være å amme»

Følte de ga barna «gift»

Imidlertid kan ammeproblemer føre til en stressende situasjon hvor samspillet mellom mor og barn påvirkes negativt. Dette er omtalt i ulike studier i Sverige, Danmark og Norge.

Mødre som avsluttet amming gjennomførte en helsefremmende strategi for å ivareta samspillet med sitt barn. En utilstrekkelig mengde morsmelk kan også føre til redusert motorisk og kognitiv utvikling, og mødre kan bli deprimert på grunn av en krevende ammesituasjon.

Det finnes derfor klare føringer for at ammeveiledning skal gis i nøye samspill med mor og barn, og det skal legges vekt på trivsel og utvikling for mor og barn. Det finnes også føringer for at morsmelkerstatning skal gis på medisinsk indikasjon på sykehus.

Ved å tolke dette for rigid kan det føre til at man ikke tar tilstrekkelig hensyn til brukernes ønsker og behov.

Mødre kan fortelle at de har opplevd ikke å få støtte, men følte at de ga barnet sitt «gift» da de ga morsmelkerstatning. Andre mødre har fortalt at de er blitt «hvisket» i øret at de kan gi morsmelkerstatning, men ikke fortelle hvem som har fortalt dette.

Slik informasjon om morsmelkerstatning og tilbakeholdelse av informasjon for å fremme amming, kan gi utilsiktede konsekvenser i form av dårlig samvittighet og stigma. De trenger lang bearbeidelse om det i det hele tatt lar seg reparere. Sett i et folkehelseperspektiv er ikke dette gunstig for helsen.

Ammefri og flaskematefri

Politiske føringer har gitt fordeler til mødre som ammer i form av rett til ammefri etter avsluttet permisjon. Igjen er nok dette godt ment, men har ført til en diskriminering av mødre som ikke ammer.

Mødre som flaskemater sitt barn bør få likelydende rett til «flaskematefri» som mødre som ammer sitt barn etter endt barselpermisjon.

Et måltid er mer enn mat, det er også et relasjonelt møte mellom omsorgsgiver og barn.

Mange mødre har også ønsket en endring av tittelen på filmen «Bryst er best» til «Film om ammeveiledning». Tittelen kan gi et feilaktig inntrykk til mødre om at morsmelk er best, uavhengig av konteksten (for eksempel ikke tilstrekkelig mengde melk, stress, manglende samspill, depresjon, hiv-sykdom, adopsjon). I tillegg er tittelen stigmatiserende.

For å kunne ivareta mødre som flaskemater sitt barn, bør det produseres en opplæringsfilm om god og forsvarlig flaskemating, «Film om flaskemating».

For å anerkjenne en demokratisering av helsetjenesten, bør man tillate dem som ønsker det av ulike grunner å gi morsmelkerstatning uten å få skyldfølelse.

Et ammepress skjer mer eller mindre ubevisst. Man glemmer at WHO-koden legger vekt på frivillighet knyttet til det å amme, men også likelydende rett til ikke å amme.

Et raust samfunn med mulighet for handlingsrom i eget liv og verdighet uavhengig av lyte er viktig for å trives. Slik kan det enkelte menneske lettere finne tilhørighet og oppnå god helse.

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

Les også:

Nyhetssak:

Les også

- Lave ammetall er en konsekvens av en strippet jordmortjeneste

Nyhetssak:

Les også

  1. - Da jeg fikk sønnen min kjente jeg ingen som ammet

  2. - Skremmende at mange velger bort amming

Les mer om

  1. Debatt
  2. Amming