Debatt

Utdanning betyr absolutt ingenting for å overleve brystkreft | Per-Henrik Zahl

  • Per-Henrik Zahl
    Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet

Slettholms sammenligning med fortiden er misvisende fordi dødelighet av brystkreft de siste 30 årene faktisk har sunket rundt 40 prosent, skriver Per-Henrik Zahl, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. David A. Litman / Shutterstock / NTB scanpix

Dødelighet av brystkreft er primært bestemt av gener og fertilitet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kommentator Andreas Slettholm i Aftenposten skriver at «for lavt utdannende i lavinntektsjobber er brystkreft akkurat like farlig som før». Det er misvisende og helt galt.

For å si noe om hvor dødelig en sykdom er må man vite hvem som har en dødelig sykdom. Dette har Aftenposten på en utmerket måte klart å fortelle det norske folk når det gjelder koronaviruset. Alle har fått med seg at antall døde må sees i sammenheng med antall som tester positivt for covid-19.

Ikke sammenlignbar

Hvis mange blir smittet med covid-19 og blir syke av sykdommen, men ikke blir testet, får man en høy case-fatality rate (CFR) fordi mange tilfeller i nevneren mangler. Hvis man tar 1-CFR, får man det som kalles kreftoverlevelse i epidemiologi.

I 20–30 år har det vært allment kjent at man ikke kan sammenligne hvor farlig brystkreft var før i tiden og i dag med overlevelse. Dette er fordi brøken ikke er sammenlignbar over tid. I kreftepidemiologi bruker man begrepet dødelighet, som er definert som antall døde pr. 100.000 pr. år, når man skal sammenligne over tid.

Per-Henrik Zahl, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Privat

Misvisende og galt

Slettholms sammenligning med fortiden er misvisende fordi dødelighet av brystkreft de siste 30 årene faktisk har sunket rundt 40 prosent. Det gjelder for alle utdanningsgrupper. Det er dessuten også galt å bruke overlevelse hvis man skal sammenligne farlighet av sykdom over tid, slik som Aftenposten den siste uken har gjort.

Det er noe som heter overdiagnostikk av brystkreft. Det er definert som diagnostikk av små lesjoner i brystet som ikke blir til klinisk sykdom. Dette kan være det som kalles DCIS (duktalt karsinoma in-situ). Det kan for eksempel bety at svulster vokser så sakte at man dør av andre sykdommer før svulsten blir til klinisk sykdom.

  • Har du fått med deg denne? – Det å være kreftsyk er ikke slik jeg trodde

I en studie publisert i New England Journal of Medicine i 2019 fant man ut at over halvparten av svulstene diagnostisert med MR-screening av brystene forsvant av seg selv i løpet av to år. DCIS kan bare oppdages ved mammografi, men er ikke kreft.

Utdanning betyr ingenting

Noen sier DCIS er tidlig stadium av brystkreft, men det kan ikke være riktig. Jo mer DCIS man finner, jo mer brystkreft blir det senere. Trolig er det en lesjon som bare er løst assosiert med brystkreft. Innføringen av mammografi og bedre metoder har økt antall brystkreft dramatisk.

Nevneren i brøken for overlevelse før i tiden og i dag er altså ikke sammenlignbare. Når man bruker dødelighet, så justerer man for overdiagnostikk. Det er også kjent at dødelighet av brystkreft henger nært sammen med når man får sitt første barn og hvor mange barn man får.

Hvis man justerer dødelighet av brystkreft for alder på første barn og antall barn, får man at utdanning betyr absolutt ingenting. Dødelighet av brystkreft er primært bestemt av gener og fertilitet. Den store reduksjonen i dødelighet skyldes bedre behandling.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Brystkreft
  2. Andreas Slettholm
  3. Kreft
  4. Mammografi

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Unge kvinner med lav utdanning og inntekt har dårligere utsikter dersom de får alvorlig brystkreft

  2. NORGE

    Hvorfor blir noen syke og dør mens andre ikke merker viruset? Et mysterium, svarer FHI.

  3. VERDEN

    Barn dør av «beinknuserfeberen». I skyggen av koronaen sprer livsfarlige sykdommer seg i rekordfart.

  4. DEBATT

    Krisehåndteringen vår er mer sammensatt enn det som kommer frem i Aftenposten

  5. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 18.juli

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 27. juli