Debatt

Utbyttebegrensning er sosialt rettferdig | Hadia Tajik

  • Hadia Tajik
    Nestleder i Arbeiderpartiet

Finansminister Jan Tore Sanner (H) presenterte nylig kompensasjonsordningen til bedrifter. Terje Pedersen

Vi kan ikke sosialisere tap og privatisere gevinst. Det er ikke riktig bruk av fellesskapets penger.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norge skiller seg negativt ut med våre manglende utbytte- og bonusbegrensninger i forbindelse med krisetiltakene.

Selv Belgia, Østerrike, Italia, Nederland, Island, Sverige og Danmark har klart å legge inn slike mekanismer.

Les også

Sanner vil ikke nekte bankene å betale ut utbytte

Er ikke som finanskrisen

I finanskriseåret 2009 utbetalte flere av bankene på Wall Street store bonuser til sine ledende meglere, samtidig som tusenvis av arbeidsfolk mistet hus og hjem. Blant disse bankene var også noen av de største mottagerne av føderale krisepakker i landet.

I Storbritannia pumpet myndighetene milliarder av skattebetalernes penger inn i banksektoren. Etterpå utbetalte en del av disse bankene store bonuser til sine ledende ansatte.

I Norge var det også eksempler på banker som ga direktørene sine sjusifrede bonusutbetalinger allerede i finanskrisens første år, 2008.

Koronapandemien er ikke som finanskrisen. Denne gangen er det en smittefare som har gjort det nødvendig å stenge deler av samfunnet og å fremme avbøtende økonomiske tiltak. Denne gangen er det heller ikke en bankkrise, med svekket etterspørsel, særlig for noen bransjer – men med forgreninger i hele økonomien vår.

I forbindelse med finanskrisen var det også ekstra provoserende at de samme som var en av årsakene til krisen, ikke var de som tok støyten.

Handler om sosial rettferdighet

I den helsekrisen vi nå står i, med økonomiske konsekvenser, er det ikke alle finanskriseerfaringer som er overførbare.

Men dette bør vi i alle fall lære av: Vi kan ikke sosialisere tap og privatisere gevinst. Det er ikke riktig bruk av fellesskapets penger.

Det øker forskjellene mellom folk og pengesterke aktører, og det svekker tilliten til at vi kan stå sammen i kriser.

Det er helt riktig at fellesskapet stiller opp for arbeidsfolk og bedrifter med rause krisepakker. Ingen skal være overlatt til seg selv. Men det er også nødvendig med kontrollmekanismer.

Pengene som brukes til krisepakker og redningstiltak, tilhører fellesskapet og må komme fellesskapet til gode.

Alle forsøk på å få tilgang til penger som er uberettigede, må få konsekvenser. Dette handler også om sosial rettferdighet.

Les også

Støtten til bedriftene er klar: Slik fungerer den

Avvist av høyrepartiene

Det er ikke sosialt rettferdig om fellesskapet skal ta kostnadene ved tap og økonomisk nedtur, som i sin tur blir til gevinst i private lommer.

Derfor har Arbeiderpartiet i behandlingene av krisepakkene fremmet krav om å begrense utbytte, bonuser og lederlønninger hos mottagerne av gunstige lån og direkte overføringer, fritak og utsettelse av kostnader.

Men vi er blitt avvist av høyrepartiene. Dels mener de slike begrensninger er umulig å gjennomføre i praksis. Dels mener de at vi ikke kan, eller bør, regulere private aktørers prioritering av penger, heller ikke når det er krisepakker involvert. Dels mener de at slike kontrollmekanismer er et uttrykk for mistillit overfor bedriftene, som sikkert klarer å finne ut av dette selv.

Her er Arbeiderpartiet uenige. Det er nettopp for å sikre tillit og små økonomiske forskjeller at slike begrensninger er viktige. Statens penger skal gå til å sikre arbeidsplasser, også etter krisen, ikke være en direkte pengegave til eiere.

Mer og mer alene

Vi kunne gjort som de gjør i Danmark. Der har de innført en kompensasjonsordning for bedrifter, en ordning som ligner vår. De har bare som et tilleggskrav at de som får mest penger fra staten til løpende faste utgifter, må erklære på tro og ære før de får utbetalt støtte at de ikke vil ta ut utbytte. Til alt overmål etter forslag fra høyresiden i landet.

Les også

Tajik vil ha dansk modell: Bedriftene må love «på tro og ære» ikke å ta utbytte

Eller fulgt EU-kommisjonen, som har foreslått at når staten tar aksjer i kriserammede bedrifter, så skal man stoppe utbytter og bonuser. Eller sett til Belgia, der man ikke kan benytte seg av ordningen for utsatt skatt dersom man planlegger å ta ut utbytte, kjøpe tilbake egne aksjer eller foreta kapitalnedsettelse.

I Nederland må visse mottagere av lønnsstøtte forplikte seg til ikke å utbetale utbytte og bonuser og inngå en avtale med tillitsvalgte om å sikre jobbene. For å få lønnsstøtten må man forplikte seg til ikke å si opp ansatte.

Statens penger skal gå til å sikre arbeidsplasser, også etter krisen, ikke være en direkte pengegave til eiere

På Island kan ikke selskaper som benytter seg av lånegarantiordningen, betale ut utbytte, kjøpe tilbake aksjer eller på annet vis betale ut midler til aksjonærene i garantiperioden. Det ligger også sterke begrensninger på bonuser.

Den italienske lånegarantiordningen har som betingelse at det ikke skal utbetales utbytte. Det samme gjelder i Østerrike.

I Sverige kan myndighetene redusere bedriftenes permitteringsstøtte dersom de tar store utbytter.

Høyresiden i Norge blir mer og mer alene om ikke å stille slike krav. Argumentene i norske høyrepartier fremstår i stadig større grad som dårlige unnskyldninger: Som at de faktisk er komfortable med at det brede laget av befolkningen tar tapene, mens aksjonærene tar gevinsten.

Men aktører som i årevis har tatt høy risiko og høstet store økonomiske gevinster, bør heller ikke få stå først i køen for å få hjelp fra staten når smellen kommer.

Vi vil redde arbeidsplasser

Nå diskuteres store endringer i oljeskatten, for å gi bransjen likviditetstilgang i en presset tid.

Arbeiderpartiet vil støtte alle tiltak som bidrar til å redde arbeidsplasser i en industri som er så viktig for landets verdiskaping. Men vi mener det også er rimelig å be selskapene delta i dugnaden i en ekstraordinær krisetid.

De kan ikke med den ene hånden be om raske penger og med den andre putte penger i lommen. Det kommer ikke til å ha noen troverdighet.

Vi vil redde arbeidsplasser, ikke bukseselene til pengesterke eiere.

Jeg hadde ikke trodd at det skulle være nødvendig for en sosialdemokrat å forklare dette for høyrepartiene, men: Hvis kapitalismen skal fungere, må den som tar risiko i håp om å tjene ekstra godt, også ta regningen om selskapet får problemer. Den kan ikke betingelsesløst lempes videre på skattebetalerne eller neste generasjon.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Frp snudde i natt – blir likevel ikke begrensninger på utbytte for krisehjelp

  2. KOMMENTAR

    «Arbeidsledigheten kan gi Norge et sår som ikke vil gro»

  3. ØKONOMI

    Krisepakkene har passert 310 milliarder. Her er dagens nye tiltak.

  4. POLITIKK

    Nok en krisepakke på plass. Her krisepakke én, to og tre oppsummert

  5. ØKONOMI

    Krisepakker, kriselån og kontantstøtte: Slik dekkes gapet på 201 milliarder kroner

  6. DEBATT

    Koronakrisen knekker gjeldsøkonomien