Debatt

Én gang om dagen, hver eneste dag, trenger tenåringer å få kjenne seg bra nok i en voksens øyne | Hedvig Montgomery

Vi som er foreldre, må strekke oss enda lengre enn vanlig for å gi dem det nå.

Det er lett å glemme hvor viktig det er også for tenåringer å bli likt. De trenger å få et smil, en bekreftelse på at de er ok, skriver psykolog Hedvig Montgomery. Foto: Tor Stenersen

  • Hedvig Montgomery
    Psykolog og familieterapeut
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En dag ble jeg sittende og tenke på hvordan det er å være tenåring i disse koronadager, og på de voksne som synes fortvilelsen over ødelagte russefeiringer og skoleinnspurter er noe å le av. Det virker kanskje smått, men er det?

Og så, ja. Så satte jeg meg ned og skrev dette.

Ikke vær for kontrollerende

Ungdommens prosjekt handler om å finne ut hvem man skal være, og de gjør det ved å se seg selv i motsetning til andre – spesielt i motsetning til sine nærmeste.

Det sier seg selv at det er en utfordring nå om dagen, når man stort sett bare er med sine nære. Det krever ganske mye av både foreldre og ungdom rundt omkring i hus og blokker i dette landet.

Også under de forholdene vi nå lever i er foreldre nødt til å gi ungdom et sted hvor de føler de har kontroll, et sted der noe er deres.

Derfor er ikke dette tiden for å kontrollere hva de gjør på datamaskinen, kommandere opprydding av rom eller ikke å la dem stikke ut alene fordi du ikke helt stoler på hva de kan finne på. Nå trenger han eller hun all den frihet du synes du kan gi. Og all forståelse du kan mønstre.

Hvis ikke blir det eksplosivt hjemme, eller det blir tungt, innesluttet og deprimerende.

Let etter det som glitrer

Hele prosjektet deres handler om frihet. De trenger å kjenne på en flik av det også i dette som er uvant og ufritt.

I tillegg faller skole, trening, spilletimer eller hva enn det måtte være, bort. Eller de blir til videosamtaler. Da mister ungdommene denne viktige inputen fra andre voksne som liker dem og heier på dem. Det er så mange flere voksne enn foreldrene som er viktige for ungdommen, og nå kommer de i beste fall bare gjennom en skjerm.

  • Hør Hedvig Montgomery i podkasten Foreldrekoden:

Det er lett å glemme hvor viktig det er også for tenåringer å bli likt. De trenger å få et smil, en bekreftelse på at de er ok. Vi som er foreldre, må strekke oss enda lengre enn vanlig for å gi dem det nå. Én gang om dagen, hver eneste dag, trenger de å få kjenne seg bra nok i en voksens øyne.

Derfor tenker jeg at vi burde lete litt ekstra etter det som glitrer inne i ungdommen et sted, og sørge for å se det. Særlig nå som vi er tvunget til å leve så tett.

Fortvilelsen er ikke latterlig

Til slutt: Du er bare ung én gang. Det er nå.

Det er lett å le litt av dem som fortviler over at russefeiringen blir avlyst, men alle disse tingene, alle markørene i livet – skoleball, russefeiring, konserter du gjerne skulle vært på, turneringer som ikke blir noe av, alt dette er store ting fordi de faktisk ikke kan tas helt igjen. Ikke på samme måte.

Ungdomstiden er stor og neonlys og full av følelser, og den kan ikke gjøres om igjen. Det er noe vondt over det, helt på ekte.

Ikke å kunne henge i en kjellerstue med venner til langt på natt eller med kjæresten hele helgen, ikke å kunne sitte sammen og spille Play Station, ikke å kunne feste. Jeg tror vi voksne trenger å forstå at det slett ikke er latterlig, men egentlig ganske sårt og ganske forståelig, om vi tenker oss om.

Les også

Kjære deg som vil avskaffe russetiden

Ordet «sammen» er fullt av varme

Og så er det oppgaven vår å gi håp.

Å sørge for at de ser at det er vits i, at verden kommer til å gå videre, at vi alle gjør dette for at den skal bli et tryggere sted.

Hvis dere ikke er i karantene som familie, så skal ikke ungdom være i total isolasjon. De og vi skal omgås færre, men kan fortsatt henge med de aller nærmeste. Være sammen.

Den gangen barnet ditt gikk i barnehagen, var ordet «sammen» sannsynligvis det fineste i hele verden. Men også for ungdommene er det fullt av varme. For sammen gjør sterk, sammen kan vi håpe litt til, sammen orker vi enda noen uker i en verden vi alle skal gjøre litt bedre.

Sammen.

Teksten ble først publisert på Facebook.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Ungdom
  2. Foreldrekoden
  3. Koronaviruset
  4. Russetid

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Mange foreldre forholder seg til tenåringene sine som om de var babyer

  2. FAMILIE OG OPPVEKST

    Psykologen forklarer: Derfor er kule foreldre det motsatte av hva tenåringen trenger

  3. FAMILIE OG OPPVEKST

    Ungdomspsykologen forklarer: Disse tre tingene ønsker tenåringen at du skal forstå om dem

  4. DEBATT

    Som nyutdannet lærer på østkanten tenkte jeg: «Jeg orker ikke mer.» Så ble jeg kjent med elevene.

  5. FAMILIE OG OPPVEKST

    Frykter du at barnet ditt er ensomt? Disse tegnene skal du se etter.

  6. DEBATT

    Vi må våge å snakke om foreldrerollen