Kort sagt torsdag 25. juli
Medisin mot lungekreft og tvangsbehandling. Dette er dagens kortinnlegg.
Livgivende medisin mot lungekreft?
I sin kommentar til min kronikk om hvordan medisin overselges i det moderne samfunnet, tar Odd Terje Brustugun fatt i det jeg skrev om den nye lungekreftmedisinen pembrolizumab. Han synes jeg kunne funnet bedre eksempler på uheldig medisinsk praksis enn immunterapi mot lungekreft. Jeg er enig med ham i det. Overbehandling er et problem i alle spesialiteter. Jeg valgte pembrolizumab fordi det er et aktuelt eksempel på at mediene tas i bruk for å påvirke beslutninger i det offentlige prioriteringssystemet. Trolig er Beslutningsforums manglende vilje til umiddelbar aksept av legemiddelindustriens betingelser grunnen til at prisene i hemmelige forhandlinger er «redusert betydelig», som Brustugun skriver. For denne innsatsen for fellesskapet har Beslutningsforum opplevd å bli kalt for «Bøddelforum» i sosiale medier. Det er flott med nyvinninger i kreftbehandlingen, men håp er det letteste i verden å selge. Vi må vise nøkternhet.
Pål Gulbrandsen, lege og spesialist i samfunnsmedisin
Elektrosjokk-debatt må være faktabasert
Joar Tranøy og Arve Kirkevik anfører at elektrosjokk (ECT) gir hjerneskader og sammenligner det med kirurgiske inngrep i fremre del av hjernen (lobotomi). Det er en grovt uriktig påstand. ECT innebærer elektrisk stimulering av hjernen i form av korte støt av millisekunders varighet og med lav strømstyrke (0.8 ampere). Den tilførte energimengden er 30–45 joule. Behandlingen skjer i narkose. ECT fører ikke til strukturelle endringer i hjernen.
Studier av effekt og bivirkninger viser entydig at ECT er effektivt ved dype depresjoner, ved visse former for schizofreni og ved noen forvirringstilstander hvor det er øket fare for å dø. Norske undersøkelser viser det samme.
ECT gis i Norge kun hvis pasienten samtykker. Men hvis det foreligger en akutt alvorlig tilstand hvor dødsrisikoen er stor og pasienten ikke er samtykkekompetent, må det fortsatt være mulig å gi ECT. Å la mennesker dø som kunne ha vært reddet fordi enkelte av disse kanskje kunne ha fått forbigående hukommelsesproblemer etter ECT, er vanskelig å forsvare.
Ulrik Fredrik Malt, professor i psykiatri, leder av Norsk psykiatrisk forening
