Kort sagt torsdag 25. juli

Medisin mot lungekreft og tvangsbehandling. Dette er dagens kortinnlegg.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten stÄr for skribentens regning. Hvis du Þnsker Ä delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Livgivende medisin mot lungekreft?

I sin kommentar til min kronikk om hvordan medisin overselges i det moderne samfunnet, tar Odd Terje Brustugun fatt i det jeg skrev om den nye lungekreftmedisinen pembrolizumab. Han synes jeg kunne funnet bedre eksempler pÄ uheldig medisinsk praksis enn immunterapi mot lungekreft. Jeg er enig med ham i det. Overbehandling er et problem i alle spesialiteter. Jeg valgte pembrolizumab fordi det er et aktuelt eksempel pÄ at mediene tas i bruk for Ä pÄvirke beslutninger i det offentlige prioriteringssystemet. Trolig er Beslutningsforums manglende vilje til umiddelbar aksept av legemiddelindustriens betingelser grunnen til at prisene i hemmelige forhandlinger er «redusert betydelig», som Brustugun skriver. For denne innsatsen for fellesskapet har Beslutningsforum opplevd Ä bli kalt for «BÞddelforum» i sosiale medier. Det er flott med nyvinninger i kreftbehandlingen, men hÄp er det letteste i verden Ä selge. Vi mÄ vise nÞkternhet.

PĂ„l Gulbrandsen, lege og spesialist i samfunnsmedisin


Elektrosjokk-debatt mÄ vÊre faktabasert

Joar TranĂžy og Arve Kirkevik anfĂžrer at elektrosjokk (ECT) gir hjerneskader og sammenligner det med kirurgiske inngrep i fremre del av hjernen (lobotomi). Det er en grovt uriktig pĂ„stand. ECT innebĂŠrer elektrisk stimulering av hjernen i form av korte stĂžt av millisekunders varighet og med lav strĂžmstyrke (0.8 ampere). Den tilfĂžrte energimengden er 30–45 joule. Behandlingen skjer i narkose. ECT fĂžrer ikke til strukturelle endringer i hjernen.

Studier av effekt og bivirkninger viser entydig at ECT er effektivt ved dype depresjoner, ved visse former for schizofreni og ved noen forvirringstilstander hvor det er Ăžket fare for Ă„ dĂž. Norske undersĂžkelser viser det samme.

ECT gis i Norge kun hvis pasienten samtykker. Men hvis det foreligger en akutt alvorlig tilstand hvor dĂždsrisikoen er stor og pasienten ikke er samtykkekompetent, mĂ„ det fortsatt vĂŠre mulig Ă„ gi ECT. Å la mennesker dĂž som kunne ha vĂŠrt reddet fordi enkelte av disse kanskje kunne ha fĂ„tt forbigĂ„ende hukommelsesproblemer etter ECT, er vanskelig Ă„ forsvare.

Ulrik Fredrik Malt, professor i psykiatri, leder av Norsk psykiatrisk forening

  • FĂžlg og delta i debattene hos Aftenposten meninger pĂ„ Facebook og Twitter.