Debatt

N-ordet. Bli tatt på håret. Fordommer. Forskjellsbehandling. Dette skjer hver dag, i Norge.

  • Helene F. Wessmann
    Helene F. Wessmann

Da jeg tok med mine biologiske døtre til fastlegen, spurte han alltid om hvor de var adoptert fra. Den femte gangen han spurte, byttet jeg fastlege, skriver Helene F. Wessmann. Foto: Berit Roald / NTB scanpix (illustrasjonsfoto)

I tillegg til å støtte opp om protestene i USA kan vi kanskje reflektere over våre egne handlinger og utsagn?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I sosiale medier florerer nå hashtagene #blackouttuesday og #blacklivesmatter. Det som skjer i USA, er tragisk og provoserende. Samtidig må vi ikke glemme at vi ikke er helt fri for fordommer her heller.

Svarte bilder på Instagram signaliserer vår avsky for drapet på George Floyd, men vi kan også vende blikket mot oss selv og det vi kan bidra med i hverdagen for å få et mer likeverdig samfunn.

Da jeg tok med mine biologiske døtre til fastlegen, spurte han alltid om hvor de var adoptert fra. Den femte gangen han spurte, byttet jeg fastlege.

Den eldste datteren min ble kalt for «bæsj» i barnehagen og hun yngste «et råttent eple» på vei hjem fra skolen. Mange tok på håret deres, som om de andres nysgjerrighet trumfet mine døtres rett til å ikke bli tatt på.

Utdatert begrep

Posten ville ikke la meg hente ut pakken til åtteåringen min uten hennes ID, fordi de tvilte på at det var min datter. Hadde kvinnen sett forbi fargene våre, hadde hun sett at vi er ganske like.

Minstemann tok trikken og overhørte at trikkekonduktøren under opplæring fikk beskjed om å sjekke billetten til «sånne som henne» ekstra godt. En gjeng med «etnisk norske» barn ble ikke spurt om billett.

Dette konseptet «etnisk norsk», hvor kommer det fra? Det bidrar at alle mennesker som ikke er blendahvite, blir puttet inn i én boks. Er ikke det ganske utdatert?

Og besettelsen med å spørre folk om hvor de er fra: Blir du bedre kjent med noen, vil du uansett få vite om deres bakgrunn.

Fokus på hendelser i egen hverdag

Utallige ganger har jeg forklart til fremmede mennesker at n-ordet er helt uakseptabelt.

Vennene mine forteller om ubehagelige opplevelser i hverdagen. Fremmede sier «yo» og «girl» til en venninne og antar at det er hennes sjargong. En annen flyr mye og blir fortalt at hurtigkøen kun gjelder for passasjerer på første klasse (hun flyr første klasse). Ingen hvite får den samme beskjeden.

Andre mener hun er blitt reddet fra fattigdom av sin norske mann, helt til de får vite at hun er fra New York. Eller hun som hver gang hun er på byen, blir oppsøkt av menn som spør om hvor mye hun tar betalt.

Dette er eksempler på hverdagslige hendelser i Norge i dag. I tillegg til å støtte opp om protestene i USA kan vi kanskje reflektere over våre egne handlinger og utsagn?

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. George Floyd
  2. Rasisme
  3. Norge

Flere artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Norske universiteter må også ta opp kampen mot rasisme

  2. A-MAGASINET
    Publisert:

    Torbjørn: – Jeg er 43 år og lurer ennå på hvorfor jeg ble forlatt

  3. KULTUR
    Publisert:

    Vil øke mangfold i kulturlivet: – Man har en tendens til å ansette folk man vil drikke øl med

  4. DEBATT
    Publisert:

    Hvis ikke biblioteket forsvarer ytringsfriheten, hvem skal gjøre det da?

  5. NORGE
    Publisert:

    Regjeringen legger frem veileder for skolene kl. 16. Elevene på Bolteløkka gleder seg til å møte igjen resten av klassen om en uke.

  6. A-MAGASINET
    Publisert:

    Aftenposten har gått gjennom norske rasismedommer: – Han tok tak i hijaben min og prøvde å holde meg fast