Debatt

Korona og behovet for mening og fellesskap | Aksel Inge Sinding

  • Aksel Inge Sinding
    Forfatter og psykolog, Institutt for Psykologisk Rådgivning, Oslo

En kunststudent dekorerer en vegg i München, Tyskland: «The Corona Virus is a Wake up Call and our Chance to build a new and loving Society». Foto: Peter Kneffel/AP/NTB scanpix

Folk er ikke bare redde. De viser noe annet også.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I disse dager er mange bekymret og redde – med god grunn. Redde for smitte, helse, italienske skrekkscenarioer, permitteringer, tap av inntekt, mat- og medisinmangel og å være fanget i eget hjem over lang tid. Og vi vet ennå ikke hvor lenge det vil vare og hvor store konsekvensene blir.

Men mange av dem jeg snakker med for tiden, er ikke bare redde. De viser noe annet også: initiativ, pågangsmot, omsorg og vilje til å kjempe for fellesskapet. Det var en god kollega som først gjorde meg oppmerksom på det: «Selv om det er skummelt og uvirkelig det som skjer, så er det noe meningsfullt også med å kjempe mot en felles trussel.»

Nå er det trygghet som gjelder

Jeg kjente meg igjen i det, og jeg er ganske sikker på at mange andre gjør det samme. Det som skjer nå, er viktig. Det er viktigere enn våre vanlige liv. Det handler om samfunnet slik vi kjenner det. For ikke å snakke om liv og død. I løpet av et par dager har vi rykket flere trinn ned i Maslows behovspyramide. Nå er det trygghet som gjelder. Legg vekk behov for anerkjennelse og selvrealisering.

Man ser det i mediene og spesielt i sosiale medier. Folk oppfordrer til sosialt ansvar. Solidaritet. Raushet. Samhold i vanskelige tider. Ta vare på hverandre. Støtte naboer. Beskytte risikogruppen. Legge egne behov til side for fellesskapets beste. Lage hyggelige aktiviteter som gir normalitet i en ellers uvirkelig situasjon. Kongen oppfordrer til nasjonal dugnad.

Folk spiller og synger på balkongen i Milano. Foto: DANIELE MASCOLO/Reuters/NTB scanpix

Synger og klapper

Selv om dugnad nærmest regnes som et særnorsk fenomen, er denne dugnaden på ingen måte begrenset til Norge. Folk over hele verden oppfordrer til samhold og felles ansvar. Det dukker opp rørende videoer av italienere som synger sammen ut av vinduene sine. Dager etter samler nordmenn seg og klapper for de heltemodige helsearbeiderne som står i frontlinjen.

Det er ikke bare fine gester og store ord. Det pågår internasjonale innsamlinger for å skaffe penger til dem som trenger det. Bedrifter innfører tiltak som rammer dem selv hardt, selv før myndighetene gjør det. Folk stiller seg bak kampanjen #ingenrefusjon og unnlater å kreve refusjon for koronakansellerte kulturarrangementer. Vi gjør tiltak for å hjelpe barn som må tilbringe mye tid fremover i hjem som ikke er gode hjem å være i.

«Andrá tutto bene» – det kommer til å gå bra – er blitt et slagord i Italia. Her i Torino. Foto: MASSIMO PINCA / Reuters/NTB scanpix

Noen møter fordømmelse

Samholdet vises også på andre måter. Der det eksisterer et sterkt fellesskap med felles verdier, vil det alltid slås ned på dem som bryter med fellesskapet. De som hoster rett ut i luften, hamstrer mat eller trosser myndighetenes og fortvilte ordføreres oppfordringer om ikke å dra på hytta, møter fordømmelse.

Med forakt og avsky forsøker man å få andre til å innordne seg fellesskapet, ved å føle fellesskapets vrede og egen skam på kroppen. Noen ganger funker det. Noen ganger skaper det bare mer polarisering. Et grunnleggende spørsmål: Er du med eller ikke?

Det går en underlig vind over landet. De tomme gatene, de få gjenværende møteplassene, sosiale medier, telefonsamtalene og videomøtene er fylt med en felles erkjennelse: Dette er stort. Det foregår nå. Vi er alle i samme båt. Vi må stå sammen for å klare det.

Som dagene etter 22. juli

Jeg kan kun huske noe lignende én gang i livet mitt – i dagene etter 22. juli. Dagen etter angrepet var jeg ute og gikk en tur for å hvile hodet litt. Jeg møtte en kvinne som luftet hunden sin. Våre blikk møttes. Jeg tror vi begge to tenkte det samme: Jeg vet. Du vet. Og jeg vet at du vet. Jeg følte det samme under roseseremonien på Rådhusplassen, men da enda sterkere. Heller som et enormt felles kor enn to mennesker som sang duett.

Det skjedde igjen i går, på tur for å få pause fra hjemmeværende barnehagebarn. Selv om de få naboene jeg traff, holdt omtrent to meters avstand, følte jeg en stor nærhet til dem. Samtlige nikket og smilte. De formidlet fellesskap uten ord. Jeg kjente at midt i disse omstendighetene – med egne bekymringer om jobb, økonomi, familie og hvordan de neste ukene blir – var i hvert fall denne følelsen av fellesskap noe godt.

Mange får mer tid med barna. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Vi trenger dette fellesskapet

Jeg tror vi trenger dette fellesskapet, og jeg tror vi har savnet det mer enn vi forstår. De siste årene har etter min mening vært preget av ting som ikke gjør noen av oss godt. Økt polarisering. Forakt og hat mot dem med andre meninger. Manglende tillit til kunnskap. Giftige kommentarfelt. Konspirasjonsteorier. Mistenkeliggjøring og konstruerte fiendebilder.

Uansett hva du mener eller står for, så trenger du fellesskap. Derfor er mange også glade for mer tid med familien. Men vi trenger ikke bare tid sammen. Vi trenger også felles mening. Noe å kjempe for. Noe å kjempe mot. Da blir det uviktige mindre vanskelig og det viktige mye lettere å prioritere.

Jeg sier ikke at vi trenger denne krisen vi står i nå. Men jeg tror måten vi samles og handler på, representerer noe helt grunnleggende vi trenger. Og tenk for en seier det ville vært, hvis vi viste at det nytter når alle gjør sitt!

Så ta vare på hverandre. Hjelp hverandre med å håndtere frykten. Kjenn på fellesskapet, og gjør en forskjell. Sammen kan vi klare det og kanskje også komme styrket ut av det.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Dugnad
  4. 22. juli
  5. Samfunnet

Koronaviruset

  1. NORGE

    Påbud om munnbind: Så mange må bruke munnbind før det hjelper

  2. NORGE

    Direkteblogg om korona

  3. VERDEN

    Spår dyster vinter i Europa: – Vi ser for oss høye dødstall

  4. DEBATT

    Inntil vaksiner gir effektiv flokkimmunitet, må vi begrense spredning på bred front

  5. NORGE

    Nye nasjonale tiltak: Dette må du vite

  6. NORGE

    Kan man legges det i fryseren? Eller helle kokende vann over? Her får du svar om hvordan viruset drepes i tøymunnbind.