Debatt

Ikke nye år med blindgater for nytt konserthus! | Ni i Oslo-Filharmonien

  • Se nederst for navn på innleggsforfatterne

Mye skal til for at et stort symfonisk orkester kan fungere på et høyt kunstnerisk nivå. Gode konserthus er komplekse bygg. Det har derfor bekymret oss at en idé på taket i Vika (bildet) ikke må svare grundigere for økonomi, skriver innleggsforfatterne. Dyrvik arkitekter

Tidsvinduet på Filipstad er akkurat nå. La oss derfor, etter 100 år, få lov til å gripe den muligheten!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Musikerne i Oslo-Filharmonien har fulgt debatten om nytt konserthus med stor interesse. Vi håper det kan være klargjørende med noen innspill fra oss som sitter tettest på, og som har lang historie i orkesteret.

Hver dag forsøker vi å håndtere kunstneriske og praktiske begrensninger samt akustikk-, arbeidsmiljø- og samspillutfordringer etter beste evne.

Musikerne har også alltid ment at orkesteret, av mange grunner, burde drifte sitt eget hus. I et nytt hus vil vi kunne gi et mye bredere tilbud av produksjoner og formidlingsprogram.

Det er en grunn til at Oslo i dag knapt har gjestende orkestre. Konserthuset er en lite interessant arena for gode, akustiske ensembler.

Les også

Her startet debatten: Foreslår kontroversielt grep: Vil løfte Oslo Konserthus i høyden

Mangler ikke gode ideer

Peter Butenschøn spør i Aftenposten 2. september: «Bør fortsatt kulturlivets ønsker om nye og større lokaler i hovedstaden stadig løses som nybygg til milliardkostnad ute langs havnefronten, eller finnes det andre fornuftige og mer bærekraftige løsninger?».

Butenschøn har åpenbart mye kunnskap om konserthuset i Vika i de tidlige årene, men kjenner kanskje ikke til alle utviklingsprosjektene som orkesteret og Oslo Konserthus har jobbet med de siste tiårene og som det har vært umulig å få finansiert.

Mye skal til for at et stort symfonisk orkester kan fungere på et høyt kunstnerisk nivå. Gode konserthus er komplekse bygg. Det har derfor bekymret oss at en idé på taket i Vika ikke må svare grundigere for økonomi.

For det har altså ikke i årenes løp manglet gode ideer, men på mulighetene for å få dem finansiert.

Filipstadprosjektet vårt er så langt det eneste prosjektet som vi mener har økonomisk bærekraft.

Det er også bekymringsfullt at husideen på taket lanseres uten at orkesterets grundige arbeid er involvert. At orkesteret ble holdt utenfor i viktige faser i planleggingen av huset i Vika, sies å være en av årsakene til at bygget har de utfordringene det har i dag.

Krevende selv på bakkeplan

Vi møter stor interesse for Filipstadprosjektet internasjonalt.

De siste ukene har også bildet av skissen på taket i Vika nådd våre samarbeidspartnere, og spørsmålene kom da raskt: Kjenner ikke Oslo til Elbphilharmonie i Hamburg, konserthuset oppå lagerbygningen, med sine skandaler og kostnadsoverskridelser på mange milliarder?

Elbphilharmonie i Hamburg. Hamburg Marketing GmbH / TT NYHETSBYRÅN

Logistikken i et vitalt konserthus er krevende selv på bakkeplan. Hvorfor skal vi mangedoble praktisk kompleksitet og kostnader ved at all logistikk, utstyr og tusener av mennesker daglig må forflyttes i heiser og rulletrapper – vertikalt? Hvor bærekraftig er det?

Musikerne er også svært bekymret for at en byggeperiode vil hindre aktivitet over lengre tid. Hva skjer med drift, internasjonalt omdømme, relasjoner, publikumsbygging og vår kunstneriske kvalitet dersom vi over lengre tid blir stående uten et sted å spille?

I Hamburg skulle byggingen ta tre år, men det tok ti. Orkestret der hadde hele tiden et annet sted å spille, men det har ikke vi.

Hva gjør vi om det også her skulle gå tidsmessig galt?

Tidsvinduet er nå

De daglige utfordringene gjør oss utålmodige. Vurdering av etterbruk av dagens konserthus og tomt må gjøres, uansett løsning. Men risiko- og finansieringsdimensjonen knyttet til å flytte opp på taket kontra ut på Filipstad kan ikke sammenlignes.

Om nye omkamper og mulige blindgater i Vika gjør at Filipstadløsningen glipper, vil det være særdeles trist. Vi ser hva som skjer av fantastiske løft i byer der kvaliteten på konserthus matcher musikklivets ambisjoner.

Tidsvinduet på Filipstad er akkurat nå. La oss derfor, etter 100 år, få lov til å gripe den muligheten!

De følgende i Oslo-Filharmonien står bak innlegget:

Elise Båtnes, konsertmester

Terje Tønnesen, konsertmester

Audun Breen, leder i Faglig Råd

Niels Aschehoug, nestleder i Faglig Råd og verneombud

Hans Josef Groh, leder av Programrådet

Anders Rensvik, tillitsvalgt for musikerne

Heming Valebjørg, tillitsvalgt for musikerne

Vegard Johnsen, tidligere tillitsvalgt for musikerne

Jørn Halbakken, tidligere tillitsvalgt for musikerne


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Oslo-Filharmonien
  2. Filipstad
  3. Arkitektur
  4. Arbeidsmiljø
  5. Bærekraft

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Hvorfor et konserthus på hånden er bedre enn et på taket

  2. KULTUR

    Dette var lenge det mest forhatte bygget i Hamburg. Et pengeslukende monster til åtte milliarder kroner.

  3. KULTUR

    Oslo-Filharmoniens styreleder frykter en avsporing av konserthusplanene

  4. DEBATT

    Oslo Konserthus har ikke optimal akustikk. Oslo-Filharmonien fortjener bedre.

  5. KULTUR

    Mariss Jansons var Oslos stjernedirigent i over 20 år. Men han forlot Norge som en trist mann.

  6. KULTUR

    Mariss Jansons er død: - Han var utrolig glad i musikerne og ville dem alltid det beste