Debatt

Er ubetalt ferie et nytt brudd på EØS-avtalen? | Nakling og Lorentzen

  • Ragnhild J. Nakling
    Advokat, Wiersholm
  • Julie Piil Lorentzen
    Advokat, Wiersholm

Mange arbeidstagere får hvert år en ubehagelig overraskelse når de oppdager at de ikke har krav på betalt ferie, skriver advokatene Ragnhild J. Nakling og Julie P. Lorentzen. Foto: Desmond Boylan/Reuters/NTB scanpix

Ferielovens grunnleggende skille mellom rett til ferie og rett til feriepenger fører hvert år til at mange arbeidstagere i Norge ikke har rett til betalt ferie. Er dette enda et brudd på EØS-avtalen?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mange arbeidstagere får hvert år en ubehagelig overraskelse når de oppdager at de ikke har krav på betalt ferie. Dette gjelder hovedsakelig nyutdannede og personer som kommer fra stillinger i utlandet, men også andre som ikke har vært i arbeid året før de skal ta ferie.

Les også

Juseksperter: Den norske ferieloven bryter med EØS-avtalen

Ferie og feriepenger

Årsaken til overraskelsen er det norske systemets grunnleggende skille mellom rett til ferie og rett til feriepenger. Alle arbeidstagere i Norge har rett til årlig ferie, i praksis har de fleste fem uker. I ferien får man ikke lønn, men feriepenger. Feriepengene opptjenes av alt arbeidsvederlag foregående år.

Personer som ikke har vært i arbeid året i forveien, eller som har jobbet i et land med et annet feriesystem, har imidlertid ikke opptjent feriepenger. Da blir ferien ubetalt. Ferieloven gir riktignok arbeidstagere som ikke har opptjent feriepenger rett til å motsette seg ferieavvikling, men det er nok en mager trøst. Det er tross alt ikke slik at ansatte som ikke har opptjent feriepenger har noe mindre behov for ferie enn andre.

Ragnhild J. Nakling er advokat i firmaet Wiersholm. Foto: Wiersholm

Minimum fire uker

Etter EUs arbeidstidsdirektivs artikkel 7 skal medlemsstatene sikre alle arbeidstagere minimum fire ukers årlig betalt ferie. Retten er et særlig viktig prinsipp i EUs sosialpolitiske regelverk. Bestemmelsen har vært behandlet en rekke ganger i EU-domstolen, og domstolen har flere ganger presisert hva retten innebærer.

Arbeidstidsdirektivet er inntatt i EØS-avtalen. Norge er derfor rettslig forpliktet til å gjennomføre direktivets regler i norsk rett. Etter vår mening oppfyller ikke dagens ordning, hvor rett til betalt ferie forutsetter at man har vært i arbeid i Norge foregående år, arbeidstidsdirektivets krav. I tillegg kan ordningen bryte med EØS-avtalens artikkel 28 om fri flyt av arbeidskraft.

Les også

En EØS-skandale, ikke en trygdeskandale | Hans Petter Graver

Ikke tatt problemstillingen på alvor

Norske myndigheter har ikke tatt denne problemstillingen tilstrekkelig på alvor, selv om de har hatt god anledning til å gjøre det.

I 2008 ble flere regler i ferieloven endret som følge av EU-domstolens tolkning av arbeidstidsdirektivet. Hensikten med endringene var å sikre at arbeidstagere faktisk fikk avviklet fire ukers betalt ferie i tråd med arbeidstidsdirektivets krav.

Julie Piil Lorentzen er advokat i firmaet Wiersholm. Foto: Wiersholm

Departementet vurderte samtidig om ferielovens ordning, hvor betalt ferie forutsetter opptjening av feriepenger, var i strid med direktivets artikkel 7. Konklusjonen var at det ikke forelå EØS-brudd. I 2014 måtte departementet igjen endre ferieloven, da som direkte følge av pålegg fra ESA.

Den gangen vurderte ikke departementet om den norske ordningen generelt var i strid med EØS-retten, slik de hadde gjort i 2008.

Svakt rettslig grunnlag

Etter vår mening hadde departementet et svakt rettslig grunnlag for sin vurdering av den norske ordningen i forbindelse med lovendringene i 2008. Grunnlaget er blitt ytterligere svekket siden den gang, særlig etter at EU-kommisjonen nylig påla Danmark å endre en tilsvarende ordning.

Kommisjonen åpnet i 2014 sak mot Danmark, fordi ikke alle arbeidstagere hadde rett til betalt ferie (blant annet nyutdannede). Kommisjonen konkluderte med at de danske reglene var i strid med arbeidstidsdirektivets artikkel 7. En ny dansk ferielov, som sikrer alle arbeidstagere en umiddelbar rett til betalt ferie, trer derfor i kraft 1. september 2020. De mange likhetstrekkene mellom den norske ordningen med opptjening av feriepenger og danskenes tidligere ordning understreker inntrykket av at Norge bryter EØS-retten.

Om norske myndigheter vil unngå nye overskrifter om brudd på EØS-avtalen, bør en utredning av ferielovens system komme høyt opp på listen over viktig lovarbeid i 2020.

Les også

Juseksperter: Fare for nye rettsskandaler når Hauglie anser EU-dom som irrelevant


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. EØS
  2. Norge
  3. regler
  4. Rettigheter
  5. Debatt
  6. EU