Debatt

Kort sagt, fredag 13. desember

  • Debattredaksjonen

PISA-testene og fagfornyelsen. Bilen og klimaet. Digitalisering. Sykehjemsvolden. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bruk PISA-pengene på fagfornyelsen

Ressursene som går med til gjennomføringen av de omstridte PISA-testene, bør heller brukes slik at lærerne får tid til å sette seg inn i de nye læreplanene. Nasjonale prøver og annen testing som fører til rangering må avvikles, mener Skolenes landsforbund. Dette inkluderer også PISA-testene som måler hvor gode norske 15-åringer er i naturfag, matematikk og lesing.

All testingen er med på å ensrette undervisningen og stresser elevene i negativ forstand. Vi tolker PISA-testingen som et verdensmesterskap for skolesystemer, hvor det viktigste er landenes rangering i forhold til hverandre. Mange ungdommer har i dag både mattefobi og angst for tester. Dette er ikke medfødte lidelser – de skapes av skolen. Hvordan norske elever skal oppfylle PISA-kåte politikeres store drøm om at Norge skal toppe listen, er overordnet ungdommens muligheter til å klare dette.

Skolenes landsforbund ønsker en dreining i skolepolitikken, bort fra testhysteriet, der fokus heller rettes mot innføringen av de nye læreplanene fra høsten 2020 – og at lærerne får nok tid til å sette seg inn i fagfornyelsen.

Fagfornyelsen vil føre til endringer i lærernes kompetansebehov, og det må bevilges ekstra kompetansemidler til etterutdanning. Skal lærerne endre praksis i klasserommet, trenger lærerne både kompetanseheving og tid til å finne frem til dreining i metodebruk. Stortinget må derfor gjøre de nødvendige bevilgningene. Reformer koster.

Skolenes landsforbund har tatt initiativ til at partene, det vil si KS og lærerorganisasjonene, i fellesskap ber statsråd Jan Tore Sanner om et møte for å drøfte arbeidssituasjonen til lærerne under innføring av fagfornyelsen.
Tid til fagfornyelsen koster. Men det gjør også PISA-testene. Verdens største private utdanningsselskap, Pearson, tjener store penger på PISA-undersøkelsen. Bruk heller disse pengene på fagfornyelsen, slik at lærerne får tid til å sette seg inn i nye læreplaner.

Terje Moen, 1. nestleder i Skolenes landsforbund



Bilen er klimaløsningen

Bilen trenger ikke forurense lenger. Hvorfor må vi hate den da?

Teodor Bruu og Stian Amadeus Antonsen fra Miljøpartiet de Grønne og SV argumenterer kraftfullt for at færre biler gir en mye bedre by. Det er det lov til å mene, men det er ikke en sannhet.

Bruu og Antonsen hevder eksempelvis at færre biler gir mer folkeliv, mindre utslipp, mindre støy og sunnere luft. Vi i bilbransjen vil snart ha levert 300.000 elbiler helt uten utslipp og nesten uten støy. Bilen eksisterer altså i en versjon som Bruu og Antonsen velger å utelate.

Det er ikke noe nytt at man hopper litt bukk over fakta i denne saken. MDG og andre har lenge fremmet at å gjøre Oslo umulig å kjøre bil i, er et viktig klimatiltak. Vel, hverken elbiler eller hybrider som går på strøm slipper ut ett eneste gram CO₂ eller NOx. Bilen er ikke lenger klimautfordringen, den er en klimaløsningen.

Vi skal ikke bruke mye energi på å argumentere mot at færre biler gir mer folkeliv. Men det eksisterer både folkeliv og biler i London, New York og Berlin. Det er respektløst av Antonsen og Bruu ikke å erkjenne at mange er glad i bilen, at den er praktisk og at den får hverdagen til å gå opp.

Egil Steinsland, kommunikasjonssjef i Norges Bilbransjeforbund (NBF)


Norge som digital ledestjerne

I Aftenposten 2. desember hevder Ole Jacob Sunde at Norge er en «digital tilskuer». Han viser til at maktforholdene i den globale økonomien blir skjevere og at norske mediebedrifter taper på manglende skattlegging av de internasjonale teknologigigantene.

Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden og sitter definitivt ikke på den digitale tilskuerbenken. Når det er sagt, har Sunde helt rett i at vi står overfor en rekke viktige problemstillinger. Det gjelder ikke minst hvordan vi skal forvalte, foredle, dele og tilgjengeliggjøre data, og hvordan vi ruster Norge i plattformøkonomiens tidsalder.

Det vil ikke være ett svar på hvordan data skal forvaltes på tvers av bransjer og sektorer. Noen data må skjermes, andre bør deles. Noen data har så stor verdi for fellesskapet at vi bør vurdere om vi skal pålegge private selskaper å dele dem. Noen data vil ha stor verdi i en bransje, andre data har en konkurranseflate mot de store plattformselskapene. Plattformselskapenes forretningsmodell berører sentrale konkurransepolitiske spørsmål som fortjener å bli belyst.
For å sikre en tydelig nasjonal strategisk retning, har regjeringen besluttet at vi skal utarbeide en stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon. Vi kommer til å invitere til flere innspillsrunder, og jeg ser frem til å få innspill fra Sunde og Schibsted.

Vi jobber også tett med både EU og OECD om beskatning av datadrevne selskaper. Som et lite land med en åpen, eksportdrevet økonomi, er det i vår egeninteresse å søke multilaterale løsninger.

Digital suverenitet til å utvikle næringsliv og kompetanse betyr ikke at hvert land skal regulere og beskatte plattformselskaper på egen hånd. Vi må unngå at norske plattformselskaper og databaserte bedrifter blir hemmet i konkurransen med de store, globale plattformene.

Det ligger fantastiske muligheter for Norge i den datadrevne økonomien. Min ambisjon er at Norge skal være en digital ledestjerne.

Nikolai Astrup, digitaliseringsminister (H)


Sykehjemsvolden krever rask respons

Vi kan ikke leve med at våre eldre utsettes for vold på sykehjem, sier eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug. Det har hun rett i. Vi kan ikke leve med det, og da må vi gjøre noe med det.

Utgangspunktet må være bedre kunnskap om omfanget på problemet, slik statsråden også foreslår. Men hva skal vi gjøre med denne kunnskapen? 13.000 voldsepisoder er systemsvikt, ikke en rekke tilfeldige enkelthendelser.
Listhaug peker på at det er kommunenes og sykehjemmenes ansvar å forebygge og avverge vold. Men omfanget av problemet krever innsats på nasjonalt nivå. Vold på sykehjem må inn i den nye demensplanen, som et høyt prioritert område. Vi har tre konkrete forslag som raskt må utredes.

1) Det er behov for tilstrekkelig bemanning, det krever økt utdanningskapasitet.

2) Det er behov for at de som jobber på sykehjemmene får bedre kompetanse på demens og forebygging og hindring av utagerende adferd spesielt.

3) Vi må ta i bruk omsorgsteknologi.

Listhaug hevder at det ikke finnes enkle og raske løsninger, og det er nok langt på vei rett. Men det kan ikke bety at det ikke haster. Det gjelder trygghet og trivsel – og i noen tilfeller liv og helse – for altfor mange av våre eldre på sykehjem. Staten peker på kommunenes ansvar, og kommunene roper på økte bevilgninger. Vi kan ikke la de svakeste eldre bli kasteballer i en slik pulverisering av ansvar. På samme måte som vi griper raskt inn ved andre anledninger når liv og helse står på spill, må vi også denne gangen gjøre nødvendige tiltak raskt.

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Skole og utdanning
  3. Jan Tore Sanner
  4. Skolepolitikk
  5. Elbil
  6. Utslipp
  7. Bil

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, søndag 20. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 18. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 17. september