Debatt

Høyre-profilens kutt vil ramme mer enn bare administrative funksjoner | Dag Rune Olsen

  • Dag Rune Olsen
    Dag Rune Olsen
    Rektor ved Universitetet i Bergen og styreleder for Universitets- og høgskolerådet

Høyres Stefan Heggelund mener Norge må kutte i offentlige utgifter. Foto: Morten Uglum

Lite målrettede kutt gir ikke en mer effektiv offentlig sektor.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stortingsrepresentant Stefan Heggelund (H) sier i Aftenposten 10. mai at han vil effektivisere og avbyråkratisere offentlig sektor ved tykkere ostehøvelkutt.

Kan det da være en tanke å avstå fra byråkratiserende tiltak?

Dag Rune Olsen er rektor ved Universitetet i Bergen og styreleder for Universitets- og høgskolerådet.

I 2015 innførte regjeringen den såkalte ABE-reformen (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen). Reformen kutter årlig 0,5–0,8 prosent i driftsbudsjettene til statlige virksomheter. Heggelund vil øke satsen til 1,2 prosent.

Universitets- og høgskolesektoren, som utgjør rundt en fjerdedel av staten målt i ansatte, har i ABE-perioden kuttet rundt 1,2 milliarder kroner i administrasjon.

Men universitets- og høgskoleinstitusjonene har selv lenge jobbet med effektiviseringen. Og flere institusjoner har i senere tid overlatt en rekke administrative rutineoppgaver til avansert robotteknologi, men også i håndtering av spørsmål fra studenter. De fire eldste universitetene har gjennom år samarbeidet om digitale administrasjonssystemer for slik å ta ut stordriftsfordeler.

Byråkratiserende tiltak

Parallelt med at det skjer effektivisering i universiteter og høgskoler, etablerer staten nye direktorater.

Innen forskning og høyere utdanning har vi fått to nye direktorater med til dels utydelige mandater og uavklarte oppgaver. Universitets- og høgskolesektoren pålegges å kjøpe administrative tjenester hos et tredje direktorat – tjenester som kunne vært kjøpt i det private markedet dersom målet var en slankere statlig sektor.

På regjeringens bord ligger et forslag om å overføre institusjonenes egne bygg til Statsbygg. Opposisjonen har fremmet forslag om å skrote planen. Stortingsrepresentant Roy Steffensen (Frp), som også leder Stortingets Utdanning- og forskningskomité, sier til avisen Khrono at: «Vi ser ikke noe poeng i å styrke offentlige eiere som Statsbygg ytterligere.»

Jeg håper regjeringen kommer til samme konklusjon.

Rammer kjernevirksomheten

Institusjonene i universitets- og høgskolesektoren er omstillingsdyktige. Det har koronakrisen vist. I løpet av få dager etter at statsministeren stengte lærestedene for studenter, var et heldigitalt undervisningstilbud tilgjengelig for landets nær 300.000 studenter.

Dette hadde naturligvis ikke vært mulig uten solid investering i digital teknologi og kompetanse, og en stor porsjon velvilje. Svært mange av de administrativt ansatte ved universiteter og høgskoler jobber med å tilrettelegge undervisningen, veilede studentene og støtte de mange forskningsprosjektene våre administrativt.

Dersom Heggelund får gjennomslag for å øke ABE-kuttene til det dobbelte, rammer det ikke rent administrative funksjoner alene, men også kjernevirksomheten. Det rimer dårlig med regjeringens uttalte satsing på forskning og høyere utdanning.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Offentlige og statlige etater
  3. Koronadugnad
  4. Universitet

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 17. juni

  2. DEBATT

    Stengte universiteter og høyskoler har en pris

  3. POLITIKK

    Høyre-topp vil stramme inn innvandringen og kutte mer i staten etter koronapandemien.

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 3. juni

  5. KRONIKK

    Slik gikk den store digitale omstillingen etter koronakrisen

  6. POLITIKK

    Sp: Vil legge ned direktorat og redusere rapportering