Debatt

Høyre-profilens kutt vil ramme mer enn bare administrative funksjoner | Dag Rune Olsen

  • Dag Rune Olsen
    Dag Rune Olsen
    Rektor ved Universitetet i Bergen og styreleder for Universitets- og høgskolerådet
Høyres Stefan Heggelund mener Norge må kutte i offentlige utgifter.

Lite målrettede kutt gir ikke en mer effektiv offentlig sektor.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stortingsrepresentant Stefan Heggelund (H) sier i Aftenposten 10. mai at han vil effektivisere og avbyråkratisere offentlig sektor ved tykkere ostehøvelkutt.

Kan det da være en tanke å avstå fra byråkratiserende tiltak?

Dag Rune Olsen er rektor ved Universitetet i Bergen og styreleder for Universitets- og høgskolerådet.

I 2015 innførte regjeringen den såkalte ABE-reformen (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen). Reformen kutter årlig 0,5–0,8 prosent i driftsbudsjettene til statlige virksomheter. Heggelund vil øke satsen til 1,2 prosent.

Universitets- og høgskolesektoren, som utgjør rundt en fjerdedel av staten målt i ansatte, har i ABE-perioden kuttet rundt 1,2 milliarder kroner i administrasjon.

Men universitets- og høgskoleinstitusjonene har selv lenge jobbet med effektiviseringen. Og flere institusjoner har i senere tid overlatt en rekke administrative rutineoppgaver til avansert robotteknologi, men også i håndtering av spørsmål fra studenter. De fire eldste universitetene har gjennom år samarbeidet om digitale administrasjonssystemer for slik å ta ut stordriftsfordeler.

Byråkratiserende tiltak

Parallelt med at det skjer effektivisering i universiteter og høgskoler, etablerer staten nye direktorater.

Innen forskning og høyere utdanning har vi fått to nye direktorater med til dels utydelige mandater og uavklarte oppgaver. Universitets- og høgskolesektoren pålegges å kjøpe administrative tjenester hos et tredje direktorat – tjenester som kunne vært kjøpt i det private markedet dersom målet var en slankere statlig sektor.

På regjeringens bord ligger et forslag om å overføre institusjonenes egne bygg til Statsbygg. Opposisjonen har fremmet forslag om å skrote planen. Stortingsrepresentant Roy Steffensen (Frp), som også leder Stortingets Utdanning- og forskningskomité, sier til avisen Khrono at: «Vi ser ikke noe poeng i å styrke offentlige eiere som Statsbygg ytterligere.»

Jeg håper regjeringen kommer til samme konklusjon.

Rammer kjernevirksomheten

Institusjonene i universitets- og høgskolesektoren er omstillingsdyktige. Det har koronakrisen vist. I løpet av få dager etter at statsministeren stengte lærestedene for studenter, var et heldigitalt undervisningstilbud tilgjengelig for landets nær 300.000 studenter.

Dette hadde naturligvis ikke vært mulig uten solid investering i digital teknologi og kompetanse, og en stor porsjon velvilje. Svært mange av de administrativt ansatte ved universiteter og høgskoler jobber med å tilrettelegge undervisningen, veilede studentene og støtte de mange forskningsprosjektene våre administrativt.

Dersom Heggelund får gjennomslag for å øke ABE-kuttene til det dobbelte, rammer det ikke rent administrative funksjoner alene, men også kjernevirksomheten. Det rimer dårlig med regjeringens uttalte satsing på forskning og høyere utdanning.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Offentlige og statlige etater
  3. Koronadugnad
  4. Universitet