Debatt

Psykologtitler uten autorisasjon er ikke en bagatell | Silje Schevig

  • Silje Schevig
    Silje Schevig
    Psykolog i spesialisering
Det blir imidlertid en utvanning av tittelen om noen skal kunne kalle seg psykolog kun med bakgrunn i spisskompetanse på et avgrenset område innen psykologien, skriver Silje Schevig (bildet).

Klimapsykolog? Arkitektpsykolog? Man kan bli forledet til å tro at vedkommende har en annen kompetanse enn det som er tilfellet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Helsedirektoratet har nå begynt å godkjenne titlene klimapsykolog og arkitektpsykolog uten å stille krav til lisens eller autorisasjon som psykolog.

Argumentet som brukes, er at disse sammensatte titlene ikke gir noen forventning til klinisk kompetanse, selv om bruk av tittelen «psykolog» alene er beskyttet.

Jeg er uenig. Disse titlene leder folk til å tro at dette er en psykolog som senere har spesialisert seg innen klimafeltet eller tatt videreutdanning i arkitektur.

Det folk flest forventer

Det er eksempelvis en grunn til at en som har masterutdanning i ernæring, ikke kan kalle seg ernæringslege, eller at en med master i farmasi ikke kaller seg medisinlege. Det er fordi man da har en forventning om at dette er en lege med en spesialisering som kommer på toppen av autorisasjonen.

Har ikke folk flest de samme forventningene til en som bruker psykolog som del av tittelen?

Psykologer i Norge er autorisert helsepersonell med taushetsplikt, journalplikt og meldeplikt som kan drive selvstendig behandling og stille diagnoser på psykiske lidelser. Dette er noe folk flest forventer i kraft av tittelen.

Les også

Utdanninger som ikke etterspørres i arbeidslivet, bør få mindre støtte | Trond Blindheim og Thor Øivind Jensen

Kan bli forledet

Psykologer er kvalitetssikret gjennom flere års veiledet praksis hvor den enkeltes skikkethet og kompetanse blir vurdert av ulike psykologer og psykologspesialister både internt på universitetet og eksternt. Dette får man gjennom et seksårig profesjonsstudium ved Norges universiteter, eller gjennom lisensperiode etter utdanning i utlandet.

En mastergrad i psykologi er derimot kun teoretisk, uten noen form for kvalitetssikring via klinisk praksis. Man har utvilsomt en viktig kompetanse etter å ha drevet psykologisk forskning.

Det blir imidlertid en utvanning av tittelen om noen skal kunne kalle seg psykolog kun med bakgrunn i spisskompetanse på et avgrenset område innen psykologien.

Når dette tillates, er jeg redd denne forskjellen ikke kommer tydelig nok frem og at man kan bli forledet til å tro at vedkommende har en annen kompetanse enn det som er tilfellet.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Psykologi
  2. Lisens
  3. Helsedirektoratet
  4. Utdanning
  5. Høyere utdanning
  6. Forskning
  7. Arbeidsliv