Skal digre regjeringsbygninger få skjemme byen? | Kåre Willoch
Konklusjonen må bli: Det må utarbeides nye planer for de nye regjeringskontorene.
Syv fremragende arkitektteam har lagt frem sine svar på et overmåte viktig spørsmål for utformingen av sentrum i Norges hovedstad: Hvorledes bør man plassere og forme nye bygninger for flere tusen arbeidsplasser i departementene?
Men den oppgaven arkitektene fikk, la meget snevre grenser for deres planlegging: Alle departementer – bare unntatt Forsvarsdepartementet – skal plasseres innenfor et begrenset, lite område.
De skal samles rundt den høyblokken som huset Statsministerens kontor før terrorangrepet 22. juli 2011.
Overraskende i et romslig land
Denne begrensningen i planleggernes handlefrihet er det ikke gitt noen god begrunnelse for.
Man legger riktignok til grunn en forestilling om at det vil være mest praktisk å samle alle disse kontorene på ett sted.
Men det åpnes ikke for å sikre store nok arealer til å kombinere dette med lyse og luftige arbeidsplasser og kombinere det med plass nok mellom bygningene til at solen slipper ned og himmelen ikke blir for fjern.
Et slikt krav om intens utnyttelse av et begrenset areal burde være overraskende i hovedstaden i et usedvanlig romslig land.
Her er jo plass nok til rikelige grøntarealer og plass nok til å velge bygninger som er lave nok til både å slippe sol ned på bakken og slippe dagslys inn til arbeidsplassene.
Men likevel planlegges det som om det var alvorlig plassmangel hos oss.
Oppgaven må forandres
Resultatet er at alle de syv deltagerne kommer med forslag som Aftenpostens grundige kommentator Andreas Slettholm karakteriserer som «jevnt over tette og sterile komplekser som ruver over Youngstorget og preger utsikten fra store deler av byen» (Aftenposten 26. mai).
Dette ser man overveldende klart på utstillingen av arkitektenes utkast i 22. juli-senteret, som heldigvis også blir vist på internett.
Regjeringskvartalet bør sikres som banken | Andreas Slettholm
Ett av disse forslagene blir det nye Regjeringskvartalet
Utkastene gjør det helt klart at man har gitt arkitektene en oppgave som ikke kan løses uten langt høyere bygninger, og langt mindre plass på bakken, enn man hittil har villet finne seg i noe sted i vårt land.
Om dette skriver Slettholm også at «Slik må det vel bli når myndighetene har bestemt seg for å presse mange tusen byråkrater inn på liten plass».
Nettopp! Arkitektene har vist at den oppgaven som er stilt, rett og slett ikke kan løses på en tilfredsstillende måte.
Oppgaven må forandres, slik at arkitektene kan skape et regjeringskvartal som gir den romslighet og trivsel som skjebnen har gitt oss særlige muligheter for.
Hvilke krav bør egentlig stilles?
Det kan også reises flere andre spørsmål om hvilke krav som egentlig bør stilles til de nye regjeringsbygningene.
Sikkerhet mot terror er blant de viktigste av dem. Det gjør det naturlig å minne om at under terrorangrepet mot USA 11. september 2001 ble katastrofen størst der bygningene var høyest.
Alle utkastene til nytt regjeringskvartal hos oss omfatter flere høyblokker som vil gi enkle mål for militære eller avanserte terroristiske angrep. Så enkelt behøver vi ikke gjøre det for eventuelle motstandere.
Man kan også spørre om det egentlig er så viktig å samle nesten alle departementene på ett område. Kanskje vil byen bli enda bedre hvis man tillater flere avvik fra denne tanken?
Utenriksdepartementet bør bli
Det er i hvert fall sterke historiske grunner til at Utenriksdepartementet ikke må flyttes. Det bør forbli på det stedet der norsk utenrikspolitikk er blitt formet i nesten hele den nyere tid vårt land har vært helt selvstendig.
Det er sterke grunner til at så mange land legger så stor vekt på å bevare og markere bygninger som markerer og illustrerer historien.
Vi kan utvikle Utenriksdepartementet på Victoria terrasse til en slik tankevekkende kombinasjon av moderne effektivitet og påminnelse om historiens betydning.
Noe av det viktigste som skjedde ved unionsoppløsningen i 1905, var jo nettopp at Norge endelig igjen skulle utvikle sin egen utenrikspolitikk og få egen diplomatiske representasjon ute i verden med basis i vår hovedstad.
Etter forholdsvis få år fant man stedet som dette best kunne styres fra – Victoria terrasse.
Konklusjonen må bli: Det må utarbeides nye planer for de nye regjeringskontorene som er nødvendige
Det kan være delte meninger om både arkitekturen der og mange andre relevante forhold. Men det kan ikke være tvil om at dette er det eneste sted der man finner basis for den kombinasjon av tradisjon, praktisk sans og fremtidssyn som norsk utenrikspolitikk må bygge på. Ta vare på det!
Må utarbeides nye planer
Konklusjonen må bli: Det må utarbeides nye planer for de nye regjeringskontorene som er nødvendige.
De må få den plassen som trengs for å sikre romslighet både ute og inne, uten høyere bygninger enn vanlig i strøket for øvrig.
Utenriksdepartementet må ikke flyttes.
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
