Debatt

Kreftbehandling: Ikke kjeft. Snakk med hverandre | Jónas Einarsson

  • Jónas Einarsson
    Administrerende direktør, Radiumhospitalets Forskningsstiftelse
Fra en demonstrasjon 28. august, der kreftpasienter, pårørende og helsepersonell stilte foran Stortinget med krav om at kreftmedisiner blir tatt i bruk i Norge når de er godkjent i USA og EU.

Dagens modell for innkjøp og prissetting av kreftlegemidler fungerer ikke.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Jónas Einarsson
Fra en demonstrasjon 28. august, der kreftpasienter, pårørende og helsepersonell stilte foran Stortinget med krav om at kreftmedisiner blir tatt i bruk i Norge når de er godkjent i USA og EU.

Medieoppslag rundt kreftpasienter og nye medisiner er blitt hverdagskost. I 2012 sto 20 år gamle Matias Wilberg frem da han ikke fikk immunterapibehandlingen ipilimumab mot sin føflekkreft.

Etter Wilberg har vi gjennom mediene møtt et utall kreftpasienter som venter på kreftmedisiner som er godkjente, men som ikke blir tatt i bruk i Norge. Selv om helseminister Bent Høie har tatt viktige grep, så gjør han ikke nok. Dagens modell for innkjøp og prissetting av legemidler fungerer ikke.


  • Les om de to kvinnene som hadde samme kreftdiagnose. Bare én fikk ny medisin.

Bekymret på vegne av kreftpasientene

Jeg har arbeidet som allmennlege i 18 år og ledet Radiumhospitalets Forskningsstiftelse, Radforsk, i 17 år. Radforsk er et investeringsselskap som etablerer og utvikler bedrifter som kommersialiserer kreftforskning.

Vi har 11 selskaper i vår portefølje, noen av dem med produkter på markedet, noen i klinisk utvikling. Vi fungerer som en eviggrønn investor, og alt overskudd blir pløyd tilbake til kreftforskning. Vi står også bak Oslo Cancer Cluster, Oslo Cancer Cluster Inkubator og Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark.

Paradigmeskifte fra død til kronisk sykdom

Vi som lever i dag, er så heldige at vi får oppleve et paradigmeskifte innen utvikling av ny kreftbehandling. Selv om for mange dør av kreft, så øyner vi en ny æra. Ny kreftbehandlinger kurerer flere kreftpasienter og gjør mange til kronikere.

Paradigmeskiftet skyldes en dypere biologisk forståelse av hva kreft egentlig er. En kø av kreftlegemidler basert på immunterapi utvikles nå. Vi går bort fra å behandle kreft i organer, til å sikte rett på målet, uavhengig av hvor svulsten sitter.

Samfunnskontrakt for utvikling av medisiner

Å utvikle legemidler er dyrt, det er høy risiko og det tar lang tid. Derfor er det laget en samfunnskontrakt mellom offentlig og privat sektor for utvikling av legemidler.

Det offentlige står for den medisinske grunnforskningen. Privat sektor, ved investorer, biotekselskaper og legemiddelindustri, står for finansieringen frem til markedet. Det private får kompensasjon av myndighetene i form av patentering eller markedseksklusivitet for legemiddelet i en tidsperiode.

Etter dette kan konkurrenter få tilgang til oppskriften, og utvikle sine egne produkter billigere, såkalt generika.

Novartis lanserte Glivec for behandling av blodkreftsykdommen KLM i 2001. Glivec var en revolusjon. Over 90 % lever fem år etter diagnosen. Tidligere var sykdommen en dødsdom. I 2016 gikk patentet på Glivec ut i USA. En studie estimerer at kostnaden ved å bruke legemiddelet for én pasient vil gå fra 60.000 dollar pr. år til 6.000 dollar med bruk av generika. Prisen vil etter all sannsynlighet gå ned i samme størrelsesorden i Norge.

Industrien må jenke seg, myndighetene møte den

Tidligere kunne det ta 10–20 år og koste opp mot en milliard dollar å utvikle en medisin. Nå går denne utviklingen raskere fordi medisinene testes på færre pasienter. Det betyr at kostnadene går betraktelig ned.

Derfor er det ikke lenger bærekraftig å kreve én million kroner for ett legemiddel. Legemiddelindustrien skal dog få godt betalt, slik at overskuddet brukes til å utvikle nye medisiner.

Kan ikke si både ja og nei

Det store paradokset i Norge nå, er at politikerne på den ene siden ser til helsenæringen som ny næring. Myndigheten sier på den andre siden at de ikke ønsker å betale for produktene som næringen utvikler.

Min oppfordring nå er:

Myndighetene, legemiddelindustrien og fagfolk må begrave stridsøksen og sammen utvikle en ny modell for innkjøp og prissetting av legemidler.

Konsekvensen av å ikke ta dette på alvor, kan være at samfunnskontrakten mellom det private og det offentlige for utvikling av nye legemidler kollapser. De skadelidende blir helsenæringen vi bygger opp i Norge og kreftpasienter, som vi vil fortsette å møte i mediene.

Les mer om

  1. Kreftforskning
  2. Kreftbehandling
  3. Legemiddelindustrien
  4. Kreft
  5. Immunterapi