Fagfolk og prioriteringer

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Øyvind Kvalnes’ kronikk «Går hjelpen til dem det er mest tilfredsstillende å hjelpe?» konkluderer han med at bransjen trenger modige ledere som tør å overstyre selvbestemmende og sterke fagfolk.

Kvalnes sier han har jobbet tett på helseledere. Han burde tatt seg tid til å snakke med oss fagfolk også. Jeg mener det er mangel på selvbestemmelse som medfører at fagfolk ikke holder ut i det offentlige og flykter over i det private.

Økonomi, kostnadseffektivitet og produksjon er viktige drivkrefter i helsevesenet. Fagfolk har vært i opposisjon til denne måten å styre helsetjenester på.

Kvalnes skriver «et rimelig prioriteringsetisk utgangspunkt kan være at hjelpen bør gå til dem som trenger den mest». De som trenger det mest, koster også mest. Jo lenger opp i lederkjeden du kommer, desto mindre faglig og mer økonomisk blir beslutningene om pasientprioritering.

Både ledere og fagfolk styres av det markedsøkonomiske systemet, noe Kvalnes ikke engang nevner i sin kronikk. Kanskje er det dette som bør gjennomgå en filosofisk og etisk vurdering à la Sokrates?

Henriette K. Sandven, overlege og barne- og ungdomspsykiater