Prosecco og andre arbeidsmiljøtiltak
Noe er feil når medarbeidere skatter av månedskort og treningsgoder på jobb, mens bobler og vin kan sponses nærmest uten begrensninger.
For noen uker siden kom nyheten om velferdsetatens opphold på spahotell og påfølgende vinutgifter på 22.000 kroner. Rett etter gikk alarmen om Oslos digitaliseringsetats svimlende proseccoregning som hadde fått en ekstra null etter en regnefeil.
Oppslagene har sannsynligvis fått en del ledere til å tenke litt ekstra over pengebruken på forrige teambuildingstur. Var det nødvendig med den ekstra sjøraftingen? Og hvor viktig var de drinkene før middag for samholdet i gruppen?
En pinne for samholdet?
Tiltak som kan skape samhold på en arbeidsplass, er skattefritt for den ansatte hvis det består av en naturalytelse, er rimelig og gjelder alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften. Her er det ingen regler eller begrensninger når det kommer til alkohol, bortsett fra at det skal være innenfor rimelighetens grenser.
Og her dukker paradokset opp. For mens medarbeidere skatter av telefon og treningsgoder fra arbeidsgiver, kan ledelsen gi alkohol til ansatte nærmest uten begrensninger. Så lenge det ansees som et rimelig tiltak for å skape samhørighet og trivsel, utløser betalt alkohol fra sjefen ingen skatteplikt hverken hos ansatt eller arbeidsgiver.
Det vil si at hvis du som arbeidsgiver er opptatt av at de ansatte skal ta vare på helsen og få dekket treningsavgift av jobben, vil de ikke få skattefritak slik som de kan få hvis du sponser alkohol til julebordet eller seminaret. Hvor mange flasker skal til før de ansatte har kost seg nok? Det blir opp til arbeidsgiver å vurdere.
Hvor mange flasker skal til før de ansatte har kost seg nok?
Dette kommer i tillegg til det arbeidsgiver vil kjøpe av jubileums- og oppmerksomhetsgaver til ansatte. Ønsker man å gi alkohol til de ansatte skattefritt, hindrer ikke skattereglene det, så lenge gavene holder seg innenfor det skattefrie beløpet på 5000 kroner.
Når arbeidsgiver dekker utgifter til mat og drikke på yrkesreiser, er det heller ingen regler som nevner alkohol spesielt. Her kan alkoholholdig drikke som regnes som «normalt» til måltidet, dekkes. Det samme gjelder dersom man har kundemøter hvor man kjøper alkohol som alternativ til kaffe eller annen drikke som inngår i måltidet.
Har man et yrke hvor kundemøter er en stor del av jobben, skal det ikke mange møtene til før man er oppe i de samme summene for alkohol som et medlemskap på treningssenter vil koste. Treningen skattlegges.
Må bli tydeligere
Skattereglene bør spesifiseres og sette flere begrensninger når det kommer til alkoholen arbeidsgiver kan kjøpe til ansatte.
Alkoholbruk koster samfunnet rundt 100 milliarder hvert år. Bedrifter taper store summer både gjennom sykefravær og redusert effektivitet hos ansatte. Én av fire opplever at det er vanskelig å takke nei til alkohol i jobbsammenheng, og mange blir overrasket over hvor mye alkohol de møter som ny i arbeidslivet.
Samtidig vet vi at økt forbruk av alkohol i arbeidslivet fører til mer kort- og langtidsfravær, flere med problematisk alkoholforbruk og større forekomst av kroniske skader. Alkohol øker også risikoen for å utvikle kreft, hjertesykdom og mer enn 200 andre sykdommer.
Dagens skatteregler gir likevel en større fordel der ledere vil sponse ansatte med alkohol, enn tiltak som kan være bra både for medarbeideren og for samfunnet. På tide med en revisjon?
