ChatGPT versus Faldbakken
Sønnesønnen min spurte ChatGPT: Hvem er Knut Faldbakken? Svaret var en lapskaus av desinformasjon.
Her forleden fikk jeg opp en snodig utskrift fra den meget omtalte språkmaskinen ChatGPT. Foranledningen var en samtale jeg hadde hatt med min sønnesønn Vilhelm, som ville høre bestefar fortelle om sin barndom og oppvekst i etterkrigstiden, stoff han skulle bruke i en skoleoppgave.
Etter samtalen hadde den datakyndige tenåringen for moro skyld postet følgende kontrollspørsmål til den populære chatteroboten: Hvem er Knut Faldbakken? Svaret han fikk fra ChatGPT, refererer jeg her i sin helhet (med faktiske feil i fet skrift):
Knut Faldbakken var en norsk forfatter, dramatiker og kunstner, født 22. juli 1941 i Oslo, Norge, og døde 4. november 2020.
Faldbakken debuterte som forfatter i 1967 med romanen «Og resten står skrivd i stjernene». Han har siden skrevet en rekke romaner, noveller og skuespill, og er en av de mest kjente norske forfatterne fra etterkrigstiden.
Faldbakkens verk er kjent for sin eksistensielle tematikk og for sin eksperimenterende form, med en stil som ofte utfordrer leseren og utforsker grensene mellom fakta og fiksjon. Han har også arbeidet som oversetter og kunstner, og har hatt flere separatutstillinger i Norge og internasjonalt.
Faldbakken ble tildelt en rekke priser i løpet av sin karriere, blant annet Kritikerprisen, Nordisk råds litteraturpris og Doblougprisen.
Sitat slutt.
Ikke særlig imponerende
Dette sant å si ikke særlig imponerende stykke informasjon, skapt av såkalt kunstig intelligens, frister til mange slags kommentarer.
Tatt med en porsjon humor kunne man for eksempel si at det virker utradisjonelt å opptre som tidsvitne fra en tidligere epoke, vel to år etter dødsdatoen.
Men for meg blir det store spørsmålet: Hvordan kan en veritabel hær av velskodde teknologioptimister, på alle tilgjengelige plattformer, enstemmig utrope produsenten av denne lapskausen av desinformasjon – ekte «fake news» – som veiviser inn i vår språklige fremtid?
Kan gjenskape, men ikke skape
Som skjønnlitterær forfatter har jeg selvsagt et anstrengt forhold til alt som kan kalles «språkmaskiner», i dette tilfellet en oppfinnelse som – blir det hevdet – er i ferd med å gjøre forfatteren overflødig i produksjonen av litteratur.
Jeg tror, kort sagt, ikke et øyeblikk på det.
En datamaskin kan gjenskape, kopiere og kombinere, men ikke skape noe som helst. Og som vi ser ovenfor, er ikke alltid kopieringen og kombineringen like vellykket heller.
Men jeg er redd de teknologifrelste vil oppleve denne innvendingen som noe håpløst gammeldags, om ikke rett og slett en hul røst fra det hinsidige (dersom man tar chatbotens biografiske data på alvor).
Hvor mange liv er sauset sammen
ChatGPT er blitt teknofansens glorete veggplakat. Man har allerede testet boten på skoleelever (forhåpentlig ikke som en snarvei til elleville forfatterbiografier!).
Det kunne faktisk ha vært en oppgave for en litteraturstudent å ettergå Faldbakken-teksten nøye og spore opp hvor mange og hvilke norske samtidsforfatteres liv og virke som er blitt sauset sammen i denne smørjen.
Selv har jeg uten vanskelighet funnet spor både av Axel Jensen (han ga ut «Og resten står skrivd i stjernene», men ikke som debutbok) og en yngre forfatter/billedkunstner som står meg nær familiært (med en «eksperimenterende form og stil som provoserer leseren». Det var sant, sann. Men chatboksen bommer med én generasjon, dette gjelder ikke fatter’n!).
Og tro om den ikke har svingt innom Vigdis Hjorths univers også for å få med hennes «utforskning av grensene mellom fakta og fiksjon»?
Fatt mot
Aftenposten-spaltist Marianne Marthinsen tilsto i sin kommentar 20. mars, rødmende av skam, at hun rett og slett savner den gode, gamle romantiske komedien på TV og film.
Da hun konsulterte chatboten under tittelen «ChatGPT versus Julia Roberts», hadde den selvsagt ikke mye pent å si om «romcom». Den bekreftet dermed ganske udeltagende skribentens angst for å ha blitt «hengende fast i en utdatert og tvilsom sjanger».
Men fatt mot, Marianne. Riktignok har ChatGPT mange fans blant teknonerder her hjemme, men Julia Roberts og Richard Gere har nok uendelig mange flere fans i de tusen hjem.
Chatbotens grep om den reelle virkelighetens variabler kan, som vi ser ovenfor, være temmelig famlende. Men den romantiske henførelsen som ettertraktelsesverdig tilstand har fulgt menneskene i varierende former, siden tidenes morgen, og vil nok fortsette med det også etter at «språkmaskiner» er kastet på det såkalte «fremskrittets» skraphaug.
