Privat barnevern: Barnets beste må komme først

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (bildet) bør være den voksne som setter barna før symbolpolitikken, mener innleggsforfatterne.

Kjersti Toppe (Sp) bør være den voksne som setter barna før symbolpolitikken.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Regjeringen har gått inn for å fase ut kommersielle bedrifter fra barnevernet, men har hoppet bukk over en konsekvensutredning. Det er rett og slett uansvarlig politikk.

Den siste uken har vi sett flere saker i Aftenposten som omhandler privat barnevern. Utviklingen av privat barnevern startet med barne- og familieminister Matz Sandmann (Ap) og det som ble kalt «mappebarna» på begynnelsen av 90-tallet.

Den gang ble det bevilget 1,3 milliarder kroner i den såkalte Sandmanpakken for å utrede mappene og innføre tiltak for barna. I 1993 fikk vi også ny barnevernlov med innføring av Fylkesnemndene som påla departement og fylkeskommuner et mye større ansvar for å gi barna behandling. Dette var starten på samarbeidet med private aktører innen barnevernet slik vi ser i dag.

Rom for forbedring

Bruken av private tjenestetilbydere vokste under Arbeiderpartiets regjering. Med etableringen av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i 2004/2005 ble det også gradvis innført strenge kontroll- og kvalitetskrav.

I dag har barnevernet i Norge tre aktører: offentlige, private og ideelle. Litt forenklet kan man si at alle har spisskompetanse innenfor hvert sitt felt.

Modellen sikrer at barn får de tjenestene de har krav på og behov for, men det er fortsatt rom for forbedring og utvikling.

NOU-en «Private aktører i velferdsstaten» viser at det fortsatt er mye ugjort på måling av kvaliteten på helse- og velferdstjenestene. Det er stort behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom kvaliteten for brukere, ressursbruk og eierskap.

Urealistisk og uansvarlig

I Hurdalsplattformen har regjeringen gått inn for å fase ut private tilbydere. Målet er satt uten en plan for hvordan tiltakene og kompetansen skal bygges opp i etterkant, og uten utredning av hvordan dette vil ramme barna.

Bufdir har varslet at det er urealistisk. Overfor de barna som er avhengig av tilbud fra private aktører i dag, er det også uansvarlig. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) bør være den voksne som setter barna før symbolpolitikken.