Nasjonalgalleriet må ikke bli nok et kulturhus | Ulf Grønvold
Ikke bit på det dilettantiske forslaget.
Mandagens pressekonferanse om Nasjonalgalleriets fremtid kan bli innledningen på en prosess som gir en tragisk løsning for landets ærverdigste kunstmuseum. Forhistorien er som følger.
Etter sterke folkelige protester vedtok Stortinget i desember 2014 å be Regjeringen utrede om Nasjonalgalleriet fortsatt kunne være en del av Nasjonalmuseet.
Statsbygg, som Kulturdepartementet satte på saken, konkluderte våren 2016 til manges forbauselse med at Kulturhistorisk museums myntsamling, antikke skulpturer og middelalderske kirkekunst burde rykke inn i Nasjonalgalleriet.
I januar i år kom Jeløya-erklæringen og snudde spillet. På side 52, dypt inne i den politiske plattform for trepartiregjeringen, sto setningen som mange av oss hadde håpet på: «Regjeringen vil bevare Nasjonalgalleriet som kunstgalleri tilknyttet Nasjonalmuseet, forutsatt at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering.»
Skuffende useriøse svar
Siden har Nasjonalmuseet hverken vist særlig begeistring for den storslåtte gaven, eller fremkommet med et klart forslag om hva institusjonen vil bruke huset til. Det er her pressekonferansen 5. november gir oss et svar. Et svar som er skuffende useriøst.
Jeløya-erklæringen slo fast at Nasjonalgalleriet skulle «bevares som kunstgalleri». Nå heter det bare at «Nasjonalmuseet fortsatt skal ha utstillinger i bygget.» Det er andre og nye funksjoner som kjøres frem for at dette skal bli «et åpent og levende hus for publikum, med kunsten i sentrum.»
Disse flosklene betyr at det nå skal bli atelier og produksjonssaler for kunst i huset. Her skal publikum få titte over skuldrene til kunstnerne og få oppleve at kunst blir til.
Er det landets fremste kunstnere som ønsker slike arbeidsforhold? Skal kunstnerne bare jobbe der i museets åpningstid?
Nasjonalgalleriet blir et kulturhus
Det forslaget som Nasjonalmuseet og Sparebankstiftelsen har lagt frem betyr at Nasjonalgalleriet i hovedsak blir et kulturhus. Vi har fått mange av dem etter hvert. Ikke minst Sparebankstiftelsens Sentralen.
I pressemeldingen heter det at Nasjonalmuseet og Sparebankstiftelsen går sammen for å finne en løsning på fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet. Betyr det at Nasjonalmuseet ikke har nok tankekraft selv til å finne en løsning? Eller er det Sparebankstiftelsens erfaring som driver av et kulturhus man er ute etter, og at stiftelsen skal bidra med å finansiere prosjektet?
Selvsagt er dagens ledelse av Nasjonalmuseet nærmest til å se hvordan institusjonen best er tjent med å bruke Nasjonalgalleriet. Likevel må det være lov å tvile på løsningen som nå skisseres.
Vi som på nært hold har sett planleggingen av den nye basisutstillingen i nybygget på Vestbanen, vet at det til tross for omfattende utstillingsarealer er store problemer med å gi en tilfredsstillende presentasjon av museets samling. Og det mangler arealer til vise fremtidig tilvekst. Og muligheter til å ta imot større private donasjoner.
Kronikkk av Siri Holmboe Høibo: Den nasjonale rikmannskulturen veks fram. Det avlar tomme bygg og tapte verdiar.
Kulturhistorisk destruktiv prosess
Dette problemet kan få sin naturlige løsning om Nasjonalgalleriet får lov til å være kunstgalleri, slik det er bygget for å være. Den opplagte løsningen er at man bruker nybygget på Vestbanen og Nasjonalgalleriet som to periodemuseer. Det er det som gjøres rundt om i Europa. Det eldste kunsten vises i den eldste bygningen, den nyeste kunsten i den nye bygningen.
Et det så smertefullt å oppgi tanken at «hele historien» skal fortelles på Vestbanen, at alle hovedverkene skal være der?
I stedet for å gjøre Nasjonalgalleriet til et kulturhus, bør man ta utgangspunkt i bygningens identitet og historie. Denne bygningen ble gradvis bygd ut i takt med fremveksten av norsk malerkunst. Bygningen og dens innhold hang sammen. Unge Kunstneres Samfunn og andre kunstnerorganisasjoner som nå fristes med arbeidslokaler i Nasjonalgalleriet, bør passe seg for å bli alibier i en bevisstløs prosess som er kulturhistorisk destruktiv.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
