Debatt

Slutt for aksjer som (nesten) eneste investeringsalternativ | Elisabeth Holvik

  • Elisabeth Holvik
    Sjeføkonom, Sparebank 1 Gruppen

Blant investorer er begrepet «There Is No Alternative» til å investere i aksjer, forkortet til Tina. Men tiden med Tina er nå slutt, skriver Elisabeth Holvik. Phongphan, Shutterstock / NTB scanpix

Med stigende renter har investorer fått et trygt alternativ til aksjer. Det kan gi børsfall.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter krisen i 2008 ble rentene satt til nær null i mange land for å stimulere til økt økonomisk aktivitet. Når avkastningen på trygge sparealternativer er null, mens priser stiger i økonomien, så vil kjøpekraften gradvis bli mindre om en investerer i trygge alternativer.

Slutt for Tina

For å oppnå en like høy avkastning på sparepengene som prisstigningen i økonomien, måtte investorer i årene etter 2008 ta stadig høyere risiko. Kapitalen ble i økende grad flyttet til aksjemarkedet. Blant investorer ble dette betegnet som at «There Is No Alternative» til å investere i aksjer, forkortet til Tina. Men tiden med Tina er nå slutt.

Les også

De vil ha et USA som ligner mer på Skandinavia. Stadig færre unge amerikanere er positive til kapitalisme.

Elisabeth Holvik

Renteøkning

Sentralbanken i USA har satt opp renten til 2,25 %, og har varslet at styringsrenten skal settes opp i desember, og ytterligere to eller tre ganger neste år.

Investorer kan i dag kjøpe et tremåneders statssertifikat, som er lån til staten, og få en årlig avkastning på 2,4 %. Med en årlig prisvekst på under 2 % gir dette altså en positiv realavkastning, og kjøpekraften på sparepengene bevares.

Om sentralbanken fortsetter å sette opp renten som planlagt, samtidig som prisveksten holder seg lav, så vil realavkastningen på trygge renteinvesteringer øke.

Obligasjoner

I tillegg til å senke styringsrenten etter 2008 kjøpte flere sentralbanker obligasjoner for på den måten å presse ned også renter på lån med lang løpetid.

Normalt bestemmes rentene på lån med lang løpetid av en kombinasjon av hva sentralbankens styringsrente er, forventninger til fremtiden og kredittrisiko på låntager. Nasjoner som USA og Tyskland får låne til lav rente, fordi de regnes som sikre betalere. Når sentralbankene kjøpte opp obligasjoner for å presse ned markedsrentene, ble prisen på slike obligasjoner presset oppover.

Når sentralbanken i USA nå selger slike lån i stedet for å kjøpe, så bidrar det til lavere pris på obligasjoner. De som investerte i obligasjoner de siste årene, opplever nå at verdien faller.

Avhengig av vekst

I et normalt marked kan investorer gjøre de samlede investeringene mer robuste mot markedssvingninger ved å investere i flere ulike markeder. Utfordringen for verdens investorer er at den ekstremt kraftige stimuleringen som sentralbankene bidro med fra 2008, løftet de alle fleste markeder. Når stimuleringspolitikken nå fases ut, er investorene avhengige av at veksten er så sterk at både bedrifter og økonomien generelt fortsetter å vokse til tross for økt rente.

For svak vekst

De siste ukers korreksjon i aksjemarkedet tyder på at veksten er for svak. Det har vært fall i verdier på aksjer, obligasjoner og råvarer, som olje. Økende usikkerhet om hvor sterk den økonomiske veksten blir når rentene skal normaliseres, gjør at flere investorer ønsker å redusere risikoen i sine investeringer.

Tiden med ekstremt lave renter er heldigvis over. Men å justere opp rentene er en krevende balansegang. Risiko for videre børsfall er høy.

Elisabeth Holvik, Erling Røed Larsen, Helle Stensbak og Arne Jon Isachsen skriver hver uke om økonomi i denne spalten.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Aksjer
  3. Børs og marked
  4. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Valutamarkedet er en nådeløs dommer

  2. KARRIERE

    Ekspertene er enige: Dette er den tryggeste måten å bli rikere på nå

  3. VERDEN

    – For vanlige folk betyr ikke denne uroen så mye

  4. NORGE

    Børsfallet sprer seg til Oslo

  5. DEBATT

    Lave renter kan øke ulikheten

  6. KOMMENTAR

    De kraftige børsfallene kan være et varsel om dårligere tider