Debatt

Forskningsformidling er viktig, også før vi har to streker under svaret | Blix, Brennen og Fjeld-Solberg

  • Ines Blix
    Ph.d. i psykologi, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatiskstress
  • Tim Brennen
    Ph.d. i psykologi, professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
  • Øivind Fjeld-Solberg
    Ph.d. i psykologi, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Forskere svarer på kritikk av deres tetris- forskning Foto: Shutterstock, NTB scanpix

Vi synes det er lovende at pasienter som spilte Tetris etter en trafikkulykke, hadde færre påtrengende minner.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en viten-artikkel i Aftenposten 29. november oppfordret Joar Øveraas Halvorsen til å tenke kritisk om populærvitenskapelig formidling:

Les også

Er Tetris virkelig en kur mot posttraumatiske minner?

Halvorsen hevdet at dette er spesielt viktig når det gjelder helseforskning, slik at personer ikke frarøves muligheten til å ta informerte valg om egen helse.

Dette er vi helt enige i.

Innovativ forskning

Muligheten til å ta informerte valg er også viktig for personer som har vært utsatt for traumer. De som har plager etter traumatiske hendelser, må få tilbud om god og effektiv behandling. Det er også behov for forebyggende intervensjoner, tiltak som kan nå ut til mange, på tvers av språk og kultur.

Ines Blix

Dette har vi lite kunnskap om, og det er nødvendig med innovativ forskning for å komme videre. Vi mener at også denne forskningen fortjener oppmerksomhet og bør formidles.

Ufrivillig påtrengende minner

En av de vanligste plagene etter en traumatisk hendelse er ufrivillige påtrengende minner. En rekke studier peker på Tetris som en mulig fremtidig forebyggende intervensjon mot slike minner.

I et pågående prosjekt ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med Karolinska institutet, forsøker vi å forstå mer om mekanismene bak denne prosessen.

Tim Brennen

Hvordan vi jobber og hva tidligere studier har vist, ble presentert i programmet Viten og vilje på NRK. Vi mener at det kom tydelig frem at det dreide seg om forskning som er i en tidlig fase, men som på sikt kan få betydning for forebyggende intervensjoner.

Vi omtaler forskningen som lovende, men vi hevder ikke at Tetris er noen kur, hverken mot posttraumatisk stresslidelse eller påtrengende minner.

Øivind Fjeld-Solberg

En rekke eksperimentelle studier

Halvorsen er kritisk til at vi omtaler denne forskningen som lovende. Han trekker frem at kun to randomiserte kontrollerte studier er gjennomført. Halvorsen ser imidlertid bort fra en rekke eksperimentelle studier som også gir viktig informasjon om effekten av Tetris på påtrengende minner.

Hensikten med denne forskningen er å etablere kunnskap om grunnleggende mekanismer som kan få klinisk relevans. Halvorsen kritiserer også registrering av påtrengende minner i dagbok som målemetode. Dette er veletablert metode som mye av forskningen på påtrengende minner hviler på.

Forskning basert på lovende resultater

Vi er enige med Halvorsen i at det ikke er kjent om Tetris kan ha en langvarig forebyggende virkning mot påtrengende minner. Men i motsetning til Halvorsen synes vi det er lovende at pasienter som spilte Tetris i 20 (!) minutter på akutten etter en trafikkulykke, rapporterte over 60 % færre påtrengende minner i uken etter ulykken, sammenlignet med dem som ikke spilte Tetris.

Som Halvorsen vet, begynner forskning ofte i det små og utvides basert på lovende resultater. Så langt tyder Tetris-forskningen på at man kanskje er på sporet av en mekanisme som kan få betydning for å forebygge eller redusere påtrengende minner.

Nå er vi, og flere andre forskere, i gang med å finne ut mer om denne effekten; hvor robust den egentlig er, hvem den virker best for, når den virker best, hvor lenge og hvor mange repetisjoner som er mest effektivt.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Stress
  2. Psykologi
  3. Forskning og vitenskap
  4. Debatt