NRK svarer Aftenpostens kommentator om DAB-radio | Jon Branæs
Hei! Har du noe å spørre om?
I Aftenposten 4. juli bekymrer kommentator Joacim Lund seg igjen for beredskapsevnen til radio i Norge, spesielt NRK. Det er påfallende at Aftenposten igjen skriver om NRK og DAB+ uten å spørre om hva vi vet.
«Ingen vet hvor mange som hører på DAB i Norge», hevder Lund. Vi har tallene, telefonnummeret er kjent og lokalene våre er godt synlige i Oslo.
I snitt lyttet 2,7 millioner nordmenn på minst én av NRKs radiokanaler* i løpet av en uke i juni (PPM/Kantar). Dette inkluderer lytting over internett, men kun i Norge. På en gjennomsnittsuke i juni lyttet om lag 330.000 unike brukere på NRK Radio på app og nett (TNS Scores).
Størst plattform for radio
En «unik bruker» er ikke en person, men en enhet/dings. Lytter du både til Iphone og Ipad en uke teller du dermed som «to lyttere» i nettradio. Her er all lytting i utlandet regnet med.
Altså: NRK har litt over 8* ganger flere lyttere i Norge enn det er apparater som brukes til NRK Radio på app og nett over hele verden. I snitt lyttet en nordmann 48 minutter til NRK på DAB+ hver dag i juni. Det tilsvarende tallet for lytting over internett er to minutter (NRK/Kantar).
En ny undersøkelse (Total Audio/Kantar) bekrefter at DAB+ er den klart største plattformen for radio i Norge, også blant lyttere under 30 år.
Men det viktigste tallet for oss er radiolytting totalt, og nedgangen er slik vi ventet. Mye skyldes at ikke alle FM-apparater er erstattet ennå, spesielt i biler. Apparater og adaptere til DAB+ selges jevnt og trutt. Fortsatt kan alle ringe NRK og be om hjelp, men færre og færre gjør det – bare syv måneder etter siste FM-slukking.
De offisielle lyttertallene skiller ikke på plattform. Det viktige er at lytterne bruker oss. NRK lager radio for alle i Norge, og alle lyttere er like viktige, uavhengig av hvordan de lytter. Lund skriver at NRK «satser på DAB i stedet for internett», men vi gjør begge deler.
Danmark dropper å satse fullt på DAB – Norge står igjen som eneste land i verden uten nasjonale FM-sendinger
Bedre for beredskap
NRKs formelle beredskapsoppdrag er knyttet til kringkastet radio (NRK P1), men hviler også på både tv og internett. NRKs 2000 aldrende FM-sendere var avhengige av hverandre, og feil på én forplantet seg videre. De 1100 DAB+-senderne har egen signalmating og slås ikke ut av feil et annet sted. Både myndighetene og NRK ser på dette som en forbedring.
Overgangen fra analog til digital radio skjer i ulik takt i 40 ulike land. Lund nevner Danmark, der et forhandlingsutspill om å slå av FM allerede i 2021 gikk på tvers også av bransjens ønske. Det må fortsatt 50 prosent digital lytting til før FM-slukking kan planlegges. Storbritannia er allerede over 50 prosent, men DAB-nettet er ikke ferdig utbygget. Sveits blir neste land til å slukke FM, trolig før 2022.
Dette og mer til kan enten NRK eller Norkring, som eier DAB-nettet, svare på. Sistnevnte er eid av Telenor, og har i alle fall telefon dersom Aftenposten ønsker andre kommentarer enn sine egne.
*Korrigering: I første versjon av innlegget stode det at «I snitt lyttet 3,6 millioner nordmenn på minst én av NRKs radiokanaler i løpet av en uke i juni (PPM/Kantar).»
3,6 er total lytting til radio – det riktige tallet for NRK er 2,7 millioner. Denne feilen betyr at «NRK har 11 ganger flere lyttere i Norge enn det er apparater» blir feil. Det riktige er litt over 8 ganger.
Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
