Det store bygget fremmer ikke byliv i gatene rundt | Ellen S. de Vibe
Nasjonalmuseet – en kunstfestning?
Peter Butenschøn søker i Aftenposten 14. juni å nyansere bildet av det han oppfatter som «et ras av skjellsord mot det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen».
Han gjengir hvordan han husker tankene bak byplangrepene og konseptet under arbeidet med planene for nytt nasjonalmuseum, som ble vedtatt i januar 2013.
Et forsvar for Nasjonalmuseet | Peter Butenschøn
Plan- og bygningsetaten var naturligvis tett på prosessen og vil minne om hva vi den gang sa om planene for nytt nasjonalmuseum.
Forbindelse for allmennheten
Vi var også opptatt av høyden på den bakenforliggende kontorbygningen, som etaten mente måtte reduseres med to etasjer fra ti etasjer.
For oss var det viktig at kontorbygget ikke skulle skape en barrière som hindret romlighet og lys i Munkedamsveien.
Etaten foreslo også å redusere høyden på museumsbygget slik vinnerprosjektet til tyske Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbH viste.
Vi mente at nytt nasjonalmuseum måtte ha kvaliteter som ville tilføre Oslo som by et fantastisk nytt museum av høy arkitektonisk kvalitet, som kunne gi området en god byplan og som ville gi god byreparasjon.
Vi pekte også på utfordringen at museets sikkerhetsbehov kunne skape en viss innadvendthet i prosjektet.
Vi mente at prosjektet henvendte seg i hovedsak mot en side og lot de tilstøtende gatene bli liggende relativt fattige på opplevelser. Det mente vi dannet et meget stort og lukket kvartal med fasader mot fire gateløp hvor det burde vært aktivisering av alle de tilstøtende gatene, ikke bare frontfasaden mot Rådhusplassen. Nærmest som en kunstfestning.
Denne aktiviseringen ønsket vi å legge mer til rette for i vårt anbefalte planalternativ.
Vi foreslo derfor at det ble sikret en forbindelse for allmennheten fra Bryggetorget/Holmens gate gjennom kvartalet via taket på museet.
Tilgang til taket ville også vært en kvalitet i seg selv.
Bygget fremmer ikke byliv
Butenschøn har rett i at mange museer tegnet på 1800- og 1900-tallet er lukkede og monumentale bygg. Selv et flott og modernistisk bygg som Stockholms stadsbibliotek, tegnet av Gunnar Asplund på 1920-tallet, har et lukket bygningsvolum.
Vi må imidlertid skille mellom lukkethet og monumentalitet.
Operabygget i Bjørvika er det beste eksempelet på monumentalitet som åpnes opp mot byen, fjorden og bylivet rundt, slik vår tids kulturbygg i økende grad gjør.
Nasjonalmuseet blir som bygningsobjekt et vakkert bygg. Torget ved hovedinngangen bak Vestbanen blir trolig et godt byrom. Interiøret vil huse kunst forsvarlig.
Men det store bygget, som dekker et helt kvartal, fremmer ikke byliv i gatene rundt.
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
