Debatt

Vi må utdanne verdens beste ingeniører | Kristin Skogen Lund

  • Kristin Skogen Lund
    Kristin Skogen Lund
    Konsernsjef, Schibsted

Foto: Berit Roald

Bevilgningene til ingeniørstudiet bør økes, slik at de dekker reelle kostnader ved forsvarlig utdanning.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vårt nye arbeidsliv må være grønt, smart og nyskapende, sier den nye regjeringsplattformen. Det henvises blant annet til langtidsplan for forskning og høyere utdanning. NHOs medlemsbedrifter er avhengig av at kandidater som utdannes er av høy kvalitet, for at våre bedrifter skal kunne konkurrere i verdensklasse.

NHO foreslår derfor følgende opptrappingsplan:

Finansieringsnivået må heves

Vi har spurt alle partiene på Stortinget, og svaret er det samme. De er samstemte i at bevilgningene til ingeniørutdanningen ikke dekker inn reelle kostnader for å drive forsvarlig utdanning. NITO- og Tekna-studentene har helt rett når de hevder at studentene ikke kan leve med dette, og det kan heller ikke næringslivet.

Ifølge en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) er ingeniørutdanningen den nest dyreste utdanningen etter medisinstudiet. Dette gjelder både ved universiteter og høyskoler. Til tross for dette er ingeniørutdanning plassert på nest laveste nivå (kategori E) i dagens finansieringssystem, hvor alle utdanninger deles inn i ulike finansieringskategorier.

  • Kristin Skogen Lund: Det er omtrent 35 forskjellige utdannelser innen økonomi og administrasjon. Det trenger vi ikke

Konsekvensen kan bli studier og kandidater med lavere kvalitet enn hva behovet er. For å kunne oppnå en tilfredsstillende kvalitet på ingeniørutdanningen mener vi i NHO at utdanningene derfor må rykke opp i finansieringssystemet.

Studentene må få bruke relevant og oppdatert teknologi

NHO mener en satsing på utstyr er viktig for å heve kvaliteten på utdanningene. En forutsetning for høy kvalitet er at studentene har tilgang til det samme utstyret som de vil møte i arbeidslivet. Tilbakemeldinger fra sektoren avslører at etterslepet på utstyr er stort.

Konsekvensen vil være at det utdannes ingeniører som er lært opp på gårsdagens teknologiske løsninger. Det må derfor bevilges ekstra midler til utstyr som dekker inn løpende kostnader til laboratorieutstyr for ingeniørutdanninger og matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag (både bachelor og master).

Studentene må få prøve seg i praksis

Studenter i høyere utdanning trenger tettere kontakt med næringslivet, og de trenger relevant praksis under studiet. Bedrifter som tilbyr praksis integrert i studiet, bør få en viss økonomisk kompensasjon slik at det blir lettere å ta imot studenter og følge dem opp, uavhengig av konjunkturer.

IKT-kompetanse må integreres i alle ingeniørutdanninger

IKT-kompetanse må i større grad inn i utdanningene, slik at nyutdannede har oppdatert og relevant kompetanse som bransjen trenger. For at studentene skal kunne nyttiggjøre seg mulighetene IKT gir, bør midler innen IKT knyttes til relevante bransjer. Det er i skjæringspunktet mellom bransjekunnskap og spisskompetanse innen IKT at innovasjonspotensialet ligger.

NHO har tro på at den nye regjeringskonstellasjonen etter sin fireårsperiode kan se tilbake på at de har klart å gjennomføre denne opptrappingsplanen. Det handler om økt verdiskaping, flere jobber og grønn omstilling, og vi legger til: Da trenger vi ingeniører i verdensklasse!

Les også:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. NHO
  2. Ingeniører
  3. Skole og utdanning
  4. Arbeidsliv
  5. Kristin Skogen Lund