Skolen bør ha en holdning til sosiale medier | Ane Dahl Torp

Hadde det ikke vært bedre hvis flere barn ventet med personlig debut på sosiale medier til den anbefalte aldersgrensen på 13 år er nådd?

Jeg hadde vært på foreldremøte på barneskolen til sønnen min, der det ble luftet en tanke: Kunne skolen ha en holdning til sosiale medier? Si at «Vi ønsker at våre elever ikke er på sosiale medier»? Jeg syntes det var en knallidé og fortalte det til venninnen min. Hun flirte: «Du lever i en drømmeverden».

Dette er ikke et forsøk på å bekjempe sosiale medier. Men hvordan kan vi best ruste barna til å tre inn i en ny verden vi som lever nå bare så vidt er i ferd med å begripe omfanget av?

• Si ;D-innlegg av Maria Moen (14): Barn bør ikke bruke sosiale medier. Det kan være vanskelig for et barn å vite hva som er ekte eller uekte

Sosiale medier som Instagram, Snapchat, musical.ly og Facebook har selv satt en aldersgrense på 13 år. Medietilsynet, Barneombudet med flere anbefaler at man følger denne. Mot slutten av barneskolen er det likevel ikke uvanlig at de fleste barna har fått egne brukerkontoer, og med foreldres tillatelse er det ingenting ulovlig ved det.

Vi klarer ikke verge barna våre

Samtidig går samtalen høyt om at foreldre må følge med på hvem barna er venner med på sosiale medier og snakke med dem om hva de gjør der. Skole og foreldre oppfordres også til å lære barna nettvett.

Foreldre er redde for at barna deres skal bli utsatt for voksne med skumle hensikter, nettmobbing eller selv legge ut kompromitterende bilder som kommer på avveie. Opplæring i nettvett er viktig og helt nødvendig, det samme er våkne voksne. Men er det nok?

• Stadig flere yngre barn får mobil: Flere svarer at de bruker mer tid på mobilen enn med familien

For uansett hvor våkne vi voksne er, klarer vi ikke å verge barna mot de mindre dramatiske, men like fullt problematiske sidene ved SoMe. Presset for likes. Rastløsheten og usikkerheten som kommer med muligheten til å kunne følge venneflokken i sanntid. Sjongleringen med ulike identiteter i ulike fora, som kompliserer en barndom nettopp da identiteten til en ung og rastløs sjel skal formes.

En tydeligere holdning fra skolen

Er det virkelig naivt å ønske seg en tydeligere holdning fra skole og medforeldre om å vente med å utsette barna for sosiale utfordringer de ikke er klare for? Hadde det ikke vært bedre hvis flere ventet med personlig debut – til den anbefalte aldersgrensen på 13 år er nådd?

For hva med den 12 år gamle gutten som ser på smarttelefonen sin at kompisene ikke skulle hjem og gjøre lekser, men samles og spise pizza uten ham?

Eller en 11 år gammel jente som legger ut et bilde av seg selv med ny kjole – og ikke får noen likes.

Utestengelse og mobbing forekommer ikke lenger bare i skolegården. Med sosiale medier (og smarttelefon) kan det like gjerne ramme idet barnet er i ferd med å krype opp i sengen for å legge seg. Er barn modne nok til å håndtere dette? Eller burde vi voksne gi dem en sjanse til å finne ut litt mer om hvem de er først, før tomler opp eller ned på SoMe skal fortelle dem det?

Isolert uten smarttelefon fordi «alle har»

Mye ved de sosiale mediene er så visuelt: bilder, videoer. Det gjør at man ofte bare kan si noe om hvordan folk ser ut, hva de har på seg.

Jeg kjenner mange vakre jenter, jeg siterer helt tilfeldig de øverste kommentarene på ett av bildene til en av dem: «Bjuti!», «Du er så nydelig!», «Olalaaaa», «Wow!!! Lekkert!!!» og så videre. Karakteristikker av et voksent menneske, som har fått sin grunnmur og sitt solide nettverk, og som nok ville tåle om ikke så mange likte det neste bildet hennes. Men skal barn kunne utsette seg selv for den samme risikoen?

• Mari Velsand, Medietilsynet: Det er viktigere å snakke med barn og unge om hva de bruker mobiltelefonen til enn om hvor mye tid de tilbringer på mobilen

I virkeligheten tror jeg mange foreldre egentlig ikke ønsker at barna skal få tilgang til sosiale medier mens de ennå går på barneskolen. De gir etter, fordi «alle andre har det».

Sender vi barna fra asken til ilden?

Og her er det for en gangs skyld ofte hold i barnas evige argument. Jeg snakket med en som hadde en datter som gikk ut av 7. trinn på «min» skole i fjor, og da var det kun to elever i klassen som ikke var på sosiale medier.

Når smarttelefon og sosiale medier er den gjeldende kommunikasjonskanalen utenom skoletiden, blir barna faktisk isolert uten.

Er det i så fall blitt slik at vi foreldre gir etter for å verne barna mot utestenging og sosialt press, bare for å sende dem fra asken til ilden?

Redd Barnas «Ingen utenfor»-arbeid

Jeg mener ikke at skolen skal gripe inn overalt der foreldre kommer til kort med sin grensesetting. Likevel mener jeg det ville være rimelig og fornuftig hvis barneskoletrinnet inntok en holdning til hvorvidt det fra deres side er ønskelig at elevene bruker sosiale medier.

Mange skoler er med i Redd Barnas flotte «Ingen utenfor»-arbeid. En holdning fra skolens side kunne ses som en naturlig del av dette programmet.

Økning i konflikter mellom jenter

Siden SoMe ble en del av det sosiale livet, er det blitt registrert en sterk økning i antall konflikter mellom jenter, og alvorlighetsgraden har økt. Dette har en direkte innvirkning på skolehverdagen til både elever og ansatte, så en anbefaling fra skolens side kan være helt adekvat sett i lys av dette.

Dessuten er majoriteten av elevene på barnetrinnet under den aldersgrensen leverandørene av de sosiale mediene selv har satt. Og som Medietilsynet og Barneombudet oppfordrer folk til å følge. Det virker naturlig at en barneskole støtter seg til disse anbefalingene.

Skulle ønske jeg kunne skåne barna

Jeg forstår at sosiale medier er kommet for å bli. Selv om de som aldri har levd i en verden uten dem, ikke har rukket å bli tenåringer engang, så nytt er det. Derfor er det – uavhengig av hvilke farer man ser eller ikke – en del samtaler alle foreldre og skoler må ta nå.

Og så må vi fortsette praten, uansett hva vi mener. Dag etter dag, år etter år, for trendene og det teknologiske landskapet endrer seg måned for måned. Selv jeg, som ifølge min venninne lever i en drømmeverden, innser at man ikke kan skåne barna for alltid. Men jeg innrømmer at jeg skulle ønske det – i det minste til de er ferdige med barneskolen.

PS. Til slutt en personlig kjepphest: Hjelp, så deilig det hadde vært om flere barn fikk telefoner som ikke var smarte. Det finnes brukbare alternativer!

Les også:

• Sosiale medier: Barn og unges viktigste nyhetskilde

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.