Kort sagt, fredag 1. juni

Laksefiske, visjon for Viken, fuglemating, regler for sykkelvei og xx. Dette er dagens kortinnlegg.

Angrep på sportsfisket, ein skinnmanøver

Professorane Erik Slinde og Harald Kryvi har i to innlegg i Aftenposten, seinast 28. mai, vist ei stor omsorg for villaksen, med forslag om stans i alt sportsfiske etter laks. Dei har ikkje nemnt kvifor mange bestandar av atlantisk laks og sjøaure i oppdrettsintensive delar av landet er så små at alt elvefiske for lengst er stansa.

Forskningsverda har slått fast at lakselus produsert i oppdrettsanlegga angrip og skadar sjøaure og smolt av laks. Ifylgje Havforskningsinstituttet kan estimert lakselusindusert dødelegheit koma opp i over 80 prosent for villsmolt av laks som passerer gjennom område med mange oppdrettsanlegg. Sjøauren blir truleg ramma endå hardare. Det blir ikkje mange individ som kjem att til elvane når dødelegheita berre på grunn av lakselus kan bli så høg.

Har Slinde og Kryvi andre data og kunnskap som ikkje forvaltinga og forskingsmiljøa kjenner til, burde dei ha lagt dette fram. Dersom dei to verkeleg var opptekne av velferda til laksefisk, kunne dei ha gått til rota av problemet og arbeidd for å få norsk lakseoppdrett overført til lukka anlegg. Då ville vi ha blitt kvitt både rømingar og lakselus, og dei viktigaste negative faktorane for villaks og sjøaure ville dermed vore eliminert. Med sitt angrep på sportsfisket kjem dei i staden med ein uforståeleg skinnmanøver.

Reidar Borgstrøm, Fakultet for miljøvitskap og naturforvalting, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU

Viksjoner: «Jess, Vi Ken», «Viken. Serr?»

Vi i det fylkeskommunale Akershus, Buskerud og Østfold skal ha en ny visjon for Viken fylkeskommune som realiseres i 2020. Arbeidet vårt vies fornøyelig oppmerksomhet av journalist Halvor Hegtun i Aftenposten 25. mai. Han bidrar med flere artige visjonsforslag.

Vi ser jo at fylkeskommunalt visjonsarbeid er hurtigmat for humorister. Men først og fremst; tusen takk for engasjementet. Og det er ikke bare Hegtun som har bidratt. Vi har fått en rekke konkrete forslag, fra helt spinnville til svært gode.

Mange har også brukt anledningen til å «blåse ut» mot det som blir landets mest folkerike fylkeskommune med 1, 2 million innbyggere, og som strekker seg fra Halden til Hemsedal. Det er greit. Men Stortinget har nå en gang bestemt at Viken skal realiseres, til tross for at fylkestingene i de tre aktuelle fylkene til slutt sa nei. Det forholder vi oss til.

Og vi lager ikke en visjon for visjonens skyld. Men som en ny, stor organisasjon trenger vi å definere oss selv og ambisjonene våre. Visjonen blir derfor et godt styringsverktøy, den gir retning for Vikens folkevalgte og ansatte. Og den gir innbyggerne noe å måle oss på.

Andreas Lervik, medlem av fellesnemnda for Viken fylkeskommune

Fuglemating – viktig for både fugler og folk

I en artikkel i Aftenposten om fuglemating ved Sørenga i Oslo, hevdet leder i Norsk Ornitologisk Forening Oslo og Akershus at vannfugler ikke tåler å bli fôret med for mye brød, og at dette kan føre til utvikling av såkalt vinkelvinge.

Dette tilbakevises av andre ornitologer, som fremhever at brød ikke er farlig for vannfugler, og at vinkelvinge skyldes arvelige misdannelser hos fugler i fangenskap og er betraktet som et innavlsproblem. Gjennom kryssing av tamand og stokkand kan dette spres til parkbestander og viltlevende bestander.

I stedet for å kaste mat, kan dette redde liv om vinteren, som er omfattet av stor dødelighet for både stand- og trekkfugler. Måkene er rammet av næringssvikt på grunn av overfiske, og overlever i stor grad på våre rester.

Det er ikke hjemmel for å forby fuglemating. Nome kommune vedtok i fjor matingsforbud i politivedtektene, men dette ble avvist av Politidirektoratet – med begrunnelse i at håndheving av matingsforbud ikke er ansett som en politioppgave.
Forbud er heller ikke veien å gå. Kontakt med byens fugleliv kan for mange være innfallsporten til et livslangt engasjement for å ta vare på dyr og natur. Omvendt kan forbud mot fuglemating skape negative holdninger til dyr og fremstille kontakt med annet liv som uønsket.

I stedet for å henge oss opp i naturlig og harmløs adferd fra dyr bør vi se de store problemene som vi selv forårsaker. La oss rydde opp i egen forsøpling og ta vare på livet rundt oss – og legge til rette for gode møter mellom folk og dyr.

Jenny Rolness, Svortevik

Regelendring og mer sykkelvei? Ja takk, begge deler

Vi har påpekt svakheter ved vikepliktsregler for syklister, senest i Aftenposten 27. mai. Statens vegvesen (SVV) svarer på vegnett.no at dagens vikepliktsreglene for syklister er gode.

Dette står i sterk kontrast med SVVs egne rapporter om at kun 38 prosent av voksne, øvede syklister syns det er lett å forstå vikepliktsreglene og at det var brudd på vikepliktsreglene fra en av partene i nær halvparten av 71 dødsulykker med syklister.
SVV mener infrastrukturen må på plass før endringer i vikepliktsreglene kan vurderes. Med dagens utbyggingstakt tar det minst 40–50 år å bygge ut sammenhengende sykkelveinett i byene våre.

Nasjonale mål for sykling og nullvekst i personbiltrafikk krever at det arbeides med infrastruktur og trafikkregler parallelt. Endring av vikepliktsreglene må selvsagt følges opp med endringer i kryssutforming, oppmerking og skilting. Dette vil i sum gi økt trafikksikkerhet og fremkommelighet for alle syklister – også for barn og eldre.

I dag krever vi at barn uten trafikkopplæring skal forstå kompliserte vikepliktsregler som brorparten av voksne bilister og syklister ikke kan. Nei, dagens vikepliktsregler er ikke gode.

Morgan Andersson, generalsekretær Syklistenes Landsforening

Ikke tillitsverdig fra skolebyråden

Det er vanskelig å ha tillit til SVs byråd i Oslo Inga Marte Thorkildsen når hun sier at hun ønsker en tillitsreform i Oslo-skolen, men offentlig stiller seg kritisk til egen administrasjon. Når hun sier at hun vil lytte til elevene, men unnlater å forsvare dem når de føler seg uthengt av egen lærer. Når hun sier at rektorene er en viktig ressurs, men ikke gir ros til rektor på Ulsrud skole som følger opp Opplæringsloven §9A-5 som skal beskytte elevene mot mobbing. Elevenes ytringsfrihet og rettssikkerhet er viktig fordi de er underlegne i forhold til lærernes makt. Det blir nesten umulig å ha tillit til en byråd som fronter en tillitsreform uten å forsvare elevene.

Byråd Thorkildsen sier at hun vil endre ytringskulturen, men hun avskjærer utdanningsetaten fra å uttale seg i kultur- og utdanningskomiteens møter. Når Høyre stiller spørsmål som etaten kan gi opplysninger om, hindrer hun effektivt at svar blir gitt i møtet og henviser til at spørsmålet må stilles skriftlig. Slik hindrer byråden åpenhet og ytringsfrihet, og hun viser ikke tillit til underordnede. Hun vil helst at etaten ikke er til stede i det hele tatt og henviser til praksis i Stortinget. Selv om Oslo styres etter et parlamentarisk prinsipp, styres kommunen etter Kommuneloven. Det er ikke relevant å henvise til praksis fra Stortinget. I hvert fall ikke dersom en er opptatt av tillit, åpenhet og ytringsfrihet som byråden sier at hun er. Hennes praksis er det motsatte av det hun sier. Det er ikke tillitsverdig.

Grete Horntvedt, medlem av Oslo bystyre (H)