Debatt

Norsk vindkraft hjelper lite mot klimatrusselen | Øyvind Østerud

  • Øyvind Østerud

På Fitjar i Hordaland ligger ett av landets når 26 vindkraftanlegg. Foto: Stein J. Bjørge

Mange tror at de bidrar til å redde verden når de støtter norske vindkraftanlegg. Slik er det ikke.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Min Uviten-spalte om vindkraft 7. april har fått motbør i Aftenposten. Innvendingene spriker, men felles for kritikerne er at de ikke tillegger nedbyggingen av naturområder noen betydning. Mitt andre hovedpoeng var at norsk vindkraft har svært liten betydning for klimaproblemet. Dette poenget blir heller ikke svekket av kritikken.

Professor Øyvind Østerud, Universitetet i Oslo Foto: UIO

Marius Holm i Zero skriver i Aftenposten 11. april at to fossile kraftverk i Norge har stått stille i mange år på grunn av rikelige mengder fornybar energi. Det skyldes først og fremst vannkraft. Heller ikke i Norden, eller i verden for øvrig, vil norsk vindkraft ha særlig betydning. I Norge er det ingen kraftmangel. Vindkraftanleggene dekker ikke noe norsk behov. Det er bare subsidiering som har gjort dem lønnsomme.

Ikke klimaeffekter av

Bidrar norsk vindkraft til at vi kan erstatte fossil energi med fornybar energi andre steder? Mitt resonnement var at krafteksport til Europa fra fornybare kilder vil kunne frigi karbonkvoter til salg og utslipp. Forskerne Lars H. Gulbrandsen og Torbjørg Jevnaker ved Fridtjof Nansens Institutt skrev i Aftenposten 13. april. De har rett i at det nå er et stort kvoteoverskudd i Europa. Dette er ikke noe argument for utbygging av norsk vindkraft; det vil ikke ha klimaeffekter av betydning. Norges energipolitiske fortrinn er vannkraft.

Så sa jeg i Uviten-spalten at de grønne sertifikatene som subsidierer vindkraften, har hatt utilsiktede bivirkninger. En av disse bivirkningene er, som jeg nevnte, politisk press. Ytterligere utbygging av vindkraft gir laver priser og dårligere lønnsomhet i kraftbransjen. Da Statkraft holdt på å skrinlegge Fosen av slike grunner, var det politisk press som førte til at selskapet ombestemte seg. Slik sett har førsteamanuensis Elin Lerum Boasson ved Universitetet i Oslo og CICERO senter for klimaforskning har i Aftenposten 13. april rett i at det er usikkerhet om fremtidig vindkraft i deler av næringen. Derimot er det etterspørsel etter småskala vannkraftanlegg. Det er riktig, som det blir påpekt, at de fleste grønne sertifikater har vært brukt til dette.

Lokalt press for utbygging

Det lokalpolitiske presset, som ofte vipper beslutningene i favør av utbygging, har ikke noe med hverken energibehov eller miljøeffekt å gjøre. På Fosen er det arbeidsplasser; i Nord-Odal er det kraftselskapets økonomiske tilbud og løfte om skianlegg. Dette er helt legitime behov, men det gjør store naturområder til salderingspost for mål som ligger langt utenfor hensikten med grønne sertifikater.

Mange tror åpenbart, også i lokale debatter, at de bidrar til å redde verden når de støtter norske vindkraftanlegg. Slik er det ikke. Bidraget er i beste fall forsvinnende lite. Omkostningen er derimot ugjendrivelig. Vindkraft, med veiskjæringer, sokler og turbiner, innebærer store og irreversible naturinngrep som dominerer synsfeltet over store avstander.

Vi har nå 26 anlegg fra sør til nord i landet. Fosen vil bli Nord-Europas største, med mer enn to hundre turbiner fordelt på seks anlegg over store områder. Det blir ikke det siste, selv om myndighetene trolig har gitt adskillig flere konsesjoner enn hva bransjen vil finne det lønnsomt å bygge ut, subsidieringen til tross.


Har du gått glipp av disse artiklene om vindmøller?

Les også

Sa ja til vindkraft da de ble lovet en 5 km lang lysløype

Les også

Vindturbinene dreper. Folkehelsen lider. Og seks andre argumenter mot vindkraft

Les også

Åtte ting du bør vite om det gigantiske vindprosjektet i Trøndelag

Les også

Fisk og fugl stanser norsk milliardprosjekt

Les også

Billig strøm i mange år

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Energi
  3. Miljøvern
  4. Klimapolitikk