Debatt

Kort sagt, søndag 17. februar

  • Debattredaksjonen

Oslo-love. Ny etterretningslov. Forsvaret og Hærens 2. bataljon. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vær stolt av Oslo!

«Oslo-hat er en norsk folkesport», skriver Mímir Kristjánsson i en nylig kronikk. Som Oslo-politiker får jeg selvsagt ofte høre at jeg ikke forstår at det finnes en verden utenfor byen, at jeg burde komme meg ut på bygda, for å se hvordan Norge virkelig ser ut.

Iblant tenker jeg at enkelte av avsenderne burde ta seg en tur hit i stedet, for å se hovedstaden i all sin allsidighet, med all sin sjarm, og også med sine utfordringer. T-baneturen fra Stovner til Stortinget er ikke lang, men folk i Groruddalen bor, akkurat som alle andre her til lands, i et lokalsamfunn. Selv om antall kilometer til Løvebakken er lavt, kan de ikke regne med mer statlig støtte enn andre.

De kan derimot regne med å bli rammet av doble karikaturer, til dels fremmet av sentrale politikere. I en av dem er de, i egenskap av å være osloborgere, representanter for makta: kaffe latte-drikkende elsyklister med departementsjobb. I en annen er de en slags problembarn, som et regjeringsparti kan lage bussafari av.

Kristjánsson går ikke like langt, men tegner også opp en karikatur. På den ene siden: oslomakta. På den andre: verdiskapningen, som han plasserer andre steder. Han advarer mot økt avstand mellom hovedstaden og resten av landet. Så hamrer han inn en ny kile.

I virkeligheten er Oslo det fylket i Norge der den laveste andelen er sysselsatt i offentlig sektor, en by med et sprudlende næringsliv og en by som er rik på vår viktigste fremtidsressurs: mennesker. Vår oppfinnsomhet. Vår tiltakslyst. Vår kompetanse. Oslos kanskje største kvalitet? Mangfoldet, et mangfold oslofolk er en del av, uavhengig av om besteforeldrene våre kom fra Grünerløkka, Salangen eller Lahore. Det tar ikke generasjoner å bli osloborger. Jeg er også innflytter, men det er Oslo som er hjemme.

Kristjánsson er opptatt av hvordan fremtidens Norge skal se ut. Jeg håper det er en fremtid der by ikke settes opp mot land, og der Oslo slipper å drukne i karikaturer.

Hanna E. Marcussen, byråd for byutvikling (MDG)

Hanna E. Marcussen er innflytter, men har funnet seg godt til rette i hovedstaden. Foto: Linnéa Elisabeth Svensson

Forslaget om ny e-lov: Demokrati i praksis

Joacim Lund misforstår mitt utsagn til Dagsrevyen. Jeg ser det på ingen måte som udemokratisk eller upassende at Datatilsynet er kritisk til lovforslaget om Etterretningstjenesten. Det er demokrati i praksis.

Datatilsynet har i den offentlige debatten både kritisert tidspunktet for dette lovarbeidet, forsøkt å så tvil om vår begrunnelse for loven og sist hevdet at denne begrunnelsen viser at jeg ikke forstår hva personvern er.

Nettopp i erkjennelsen av at forslaget er kontroversielt og reiser grunnleggende verdispørsmål, har regjeringen lagt opp til en grundig, demokratisk prosess. Forslaget om å gi Etterretningstjenesten tilgang til grensekryssende elektronisk kommunikasjon har vært del av den offentlige debatten i flere år. Spørsmålet ble utredet av et uavhengig ekspertutvalg i 2016. Utvalgets rapport, som konkluderte med at det burde gis slik tilgang, ble sendt på høring.

Forsvarsdepartementet mottok nærmere 120 høringssvar, inkludert fra Datatilsynet. Høringen dannet grunnlaget for en ny utredning med et lovforslag, som har vært på høring siden i fjor høst. Vi ønsker å gi høringsinstansene så god tid som mulig til å svare på høringen, men vi må også sørge for at saken har forsvarlig fremdrift. Derfor ble høringsfristen satt til tre måneder, som er det vanlige også for større lovsaker. Utredningen om ny straffeprosesslov, som Lund viser til, var langt mer omfattende enn dette høringsnotatet.

Jeg er glad for den store interessen for lovforslaget. Etterretningstjenesten jobber for å beskytte Norge og vår demokratiske styreform mot utenlandske trusler. Lovverket må legge til rette for at oppdraget kan utføres på en måte som er i tråd med våre grunnleggende samfunnsverdier og menneskerettigheter. Vi har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike samfunnsaktører. Nå skal vi bruke tid på å lese og vurdere synspunktene før vi fremmer en proposisjon til Stortinget. Jeg er sikker på at vi har fått gode forslag som vil gjøre loven bedre. Å kalle dette en skinnprosess, slik Lund gjør, er feil og en avsporing av en viktig debatt om forslagets innhold.

Frank Bakke-Jensen, forsvarsminister (Høyre)

Misvisende om 2. bataljon, forsvarsevne og reservister

Under overskriften «Avvikling av hæravdeling gir plass for mer alliert trening i Norge», insinuerer Sveinung Berg Bentzrød at forsvarsevnen svekkes ved at 2. bataljon omgjøres til en mekanisert bataljon basert på mobiliseringsdisponert personell.

Norge investerer enorme summer i en vernepliktsordning med førstegangstjeneste. Når soldatene dimitterer, er de på sitt beste. Det er derfor helt misvisende når Bentzrød hevder at 2. bataljon skal avvikles for å bli en enhet for «sivile som kalles inn til repetisjonsøvelser».

Et lite land som Norge vil aldri ha nok ressurser, hverken penger eller mennesker, til at Forsvarets stående styrker kan være så store at de kan møte alle utfordringene vi kan bli stilt overfor. I krise og konflikt må forsvaret kunne forsterkes. Da må vi ha kvalifisert personell. Det er nettopp dette personellet som er hovedproduktet av den norske vernepliktsordningen. Da er ikke ansettelsesforholdet viktig, men personellets kompetanse og tilgjengelighet.

Jørn Buø, president. norske Reserveoffiserers Forbund – NROF

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Forsvaret
  3. Debatt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 16. november