Transpersoner lider under stadige utsettelser og likegyldighet i det offentlige helsevesenet | Halfdan Vier Simensen
Skremmende fravær av innsikt i kjønnsmangfold.
Klinikksjef Kim Alexander Tønseth ved Rikshospitalet og overlege Anne Wæhre, leder for Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS), hadde i Aftenposten 22. mars en kronikk om medisinsk behandling av transseksualitet.
Det ropes på statlig enerett og enekontroll med appell til helseminister Bent Høie (H) om å slå ned på de private cowboyene, som antas å inkludere undertegnede.
Som privat kirurg har jeg utført flest operasjoner på transseksuelle i Norge. Jeg reagerer sterkt på den ensidige og lite aktverdige fremstillingen fra Rikshospitalets leger.
Ingen behandling er også behandling
Det er en realitet at det er bedret livskvalitet hos transseksuelle etter kirurgisk og hormonell behandling. Støyen står om hvem «som skal tas opp i himmelen», etter salig velsignelse fra Tønseth og Wæhre.
I behandlingssammenheng er gruppen som avvises av Rikshospitalet den mest interessante. Ingen behandling er også behandling, noe vi som leger bruker betydelige ressurser på å avklare i enhver sammenheng. Anslagsvis 70 prosent av de pasienter som etter egen og familiens overbevisning oppfatter seg som transseksuelle, er ifølge Tønseth og Wæhre best behandlet med avvisning. Mange av pasientene, deres pårørende og andre fagkompetente er dypt uenige.
Jeg har møtt mange av disse pasientene. Deres historier levner ingen tvil: Behandlingen de har fått i det offentlige oppfyller ofte ikke kravene som stilles til behandler i henhold til Helsepersonelloven.
19 år gamle Lukas Andersen: Rikshospitalet har all makt over oss transpersoner. Derfor er vi livredde for å snakke
Fraværende omsorg
Revirkampen fra Rikshospitalets side er sørgelig avslørende.
Jeg har operert flere pasienter som har fått sine entydige trans-diagnoser etablert ved Rikshospitalet. At de finner den videre ventetiden ved Rikshospitalet uakseptabel og i stedet velger å betale for kirurgi for å komme videre med sine liv, faller de fagansvarlige ved Rikshospitalet tungt for hjertet. Omsorgen for pasientene som lider under stadige utsettelser og likegyldighet er totalt fraværende.
Inntil nylig fikk man ikke skifte juridisk kjønn i Norge uten å måtte la seg kastrere først! Den psykologiske innsikten i hva kjønnsmangfoldet innebærer er skremmende fraværende når Rikshospitalets fagansvarlige har støttet opp under slike abnorme, offentlige overgrep.
Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
