Debatt

Det advares mot å gjøre universitetene til «pølsefabrikker». Rammene for forskning hindrer fremskritt | Rasmus Benestad

  • Rasmus Benestad
    seniorforsker ved Meteorologisk institutt og leder for Tekna klima, D.Phi.

Det er mange administrative og byråkratiske hensyn som kommer foran vitenskapen, mener Rasmus Benestad. Han er seniorforsker ved Meteorologisk institutt og styreleder for Tekna Klima. Magne Velle

Verdien av kunnskap blir borte blant tellekanter og administrasjonsarbeid.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi har mye å glede oss over, takket være vitenskapelige oppdagelser og et fenomenalt teknologisk fremskritt. Likevel er det noe som skurrer.

Ting som kanskje virker uvesentlig i første øyeblikk, men som har stor betydning. Det har vært en kursendring siden de store teknologiske og vitenskapelige oppdagelsene som preger vårt moderne samfunn.

Biolog Dag O. Hessen setter fingeren på problemet i sin nye bok Sannhet til salgs. Han advarer mot å gjøre universitetene til «pølsefabrikker» når en stor del av forskningen blir finansiert gjennom prosjektmidler og søknader.

Les også

Dag O. Hessen tror vi er på vei inn i en lang og mørk grøft

Sjansespill med ujevn risiko

Forskningsfinansiering er et lotteri. Jeg har selv vært med på å vurdere prosjektsøknader for rammeprogrammet til EU, National Science Foundation i USA, og søknader i en rekke europeiske land.

Vi vet at prosjektene har små sjanser for finansiering hvis de ikke får full score på alle kriterier. Av og til kjenner jeg noen av dem som søker. Kolleger i et lite fagmiljø. Det kan bli vanskelig å gi en objektiv vurdering. Skal jeg ta litt hardt i, for å være sikker på å være objektiv? Er jeg for snill, fordi jeg vet hva de kan? Og hva med dem jeg ikke kjenner?

Jeg blir ydmyk når søknadene spenner over flere fagfelt. Ofte omfatter de noen som jeg ikke er ekspert på. Hvordan bedømmer jeg bare deler av et prosjekt? Og selv om søknadene får full pott, er det ikke alle som får tilslag.

De aller fleste søknadene blir ikke innvilget.

Les også

Sats på grunnforskning - ellers vet vi ikke hva vi går glipp av

Rammene skaper skylapper

Det er vanskelig å begripe hvilken verdi disse rammene har. Det går ressurser til søknader, administrasjon og timeføring. Forskningen blir mindre fleksibel. De skaper skylapper, slik at vi ikke lenger ser det store bildet. Vi blir opptatt av våre egne detaljer og at vi har brukt riktig antall timer på dem.

Slikt kan også tolkes som et spørsmål om makt. Byråkratiet påvirker forskerens tankesett. Signaliserer til oss manglende tillit til at vi skal gjøre en god innsats. Selv om vi ofte bruker mye av vår fritid på forskningsarbeid.

Disse rammene svekker også kvaliteten på forskningen. Hvem skal etterprøve forskningsresultatene, hvis ingen får lønn for det?

Etterprøving er veldig viktig for å skape kvalitet. Det at flere får det samme svaret uavhengig av hverandre.

Les også

Aftenposten mener: Regjeringen bør ikke blande seg opp i hva studenter studerer

Nåløyet er for trangt

Det er også blitt slutt på å lære gjennom prøving og feiling. Ofte var det utilsiktede feil som skapte de store oppdagelsene og gjennombruddene.

Jeg har selv forsket på ting som aldri ville kommet gjennom nåløyet for prosjektfinansiering. De har gitt mine viktigste vitenskapelige publikasjoner, med flere tusen nedlastinger og internasjonal oppmerksomhet.

Dagens rammer for forskningen er uegnet når det gjelder å forstå og håndtere en global oppvarming. Kutt i grunnbevilgning til forskningsinstitusjoner, slik som regjeringens effektivitetskutt, er ikke et smart sjakktrekk.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Forskningsmidler

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Forskningsrådet misforstår | Kaare M. Gautvik

  2. DEBATT

    Det å undervise bør bli sett på som like verdifullt som forskning

  3. DEBATT

    Moderne vitenskap utviklet seg samtidig med slavehandel og utnyttelse. Det er på tide å dekolonisere akademia

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 15. juni

  6. DEBATT

    Kvanteteknologi er sikkerhetspolitikk – skal Norge henge med?